monkey love

Hoppsann!

Har hatt et par helt fantastiske dager tilbake på Harnas! Det er så utrolig trist å tenke på at jeg faktisk drar hjem om TO dager!!

Søndagen var bare helt avslappende, vi sov lenge og jeg koste meg inne hos dyrene. Det beste av alt var the seven baboons! Det er de samme seks bavianene som var mine absolutte favoritter i fjor, Coco og Jessie-gruppa, pluss Roger. De har blitt så utrolig store nå, derfor er det mange som er veldig skeptiske til å gå inn til dem. Men endelig fikk jeg sjansen på søndag, med Herman og de av oss som hadde lyst. Og det var så utrolig herlig! Gud som jeg har savnet dem, det er det beste jeg har gjort på Harnas så langt i år. Jeg bare satt og slappet av i evigheter mens de "groomet" meg, og jeg gjorde det samme tilbake. De er bare så skjønne vesener. Unntatt når de er sinte, da er de bare skumle. Men ingen blåmerker/bavianbitt enda! Jeg ble ikke engang bæsjet eller tisset på, det må jo være et mirakel!


Et lite (ehem) bildedryss:

Hjertehjertehjertehjerte!
 

Dette er Izzypoo (han fikk det navnet fordi han poos easily), en liten vervetape som er ganske så søt!
 

Vervet french kiss er alltid like deilig.
 

Sjekk det nuppine fjeset! Vel, han er ikke akkurat så uskyldig som han ser ut.
 

Dette er altså slik du ser ut etter en god dose med vervet grooming!
 

Oooog, dette er Abu! En liten ramp av en bavian som løper fritt rundt og skaper kaos.


Vi var også en fin ruslerunde inne hos de fire gepardene på søndag, noe som alltid er like kos. Nå håper jeg bare at jeg får gjort cheetah walk før jeg drar hjem!



Snakker om cheetahs.... I dag var jeg med på skolen, Cheeky Cheetahs! Det var... intenst tror jeg er det rette ordet her. De var veldig søte (særlig de små, sjenerte jentene), men alle tolv skulle helst dra deg i hver sin retning, samtidig. Og det eneste de kan er bushmanspråket og et par engelske ord, så det var ikke alltid like lett å forstå hva de ville. Og de har ekstremt mye energi! Vi dreiv med ansiktsmaling, lekte ute i skolegården, sang sanger og danset (vi lærte dem hode, skulder, kne og tå), klippet og limte litt og fargela. Veldig morsomt :-) 

 

Senere i dag var jeg så heldig å få være med på three baboons walk! Med Elvis, Lloyd og Janni. Baboon walk er jo alltid morsomt!!

Og ja, Tonje - dette er Elvis og Lloyd!!!!!!!!!!! De er så store, ææææh!!! (Lloyd er hun til venstre, med den utstående navlen.)
 

Svææær Elvis!
 

Så ja, dagene her er i hvert fall supre! Nå skal jeg bare nyte de to siste fulle dagene jeg har igjen, og håpe at jeg får vært med på så mye forskjellig som mulig. 

I mens kan dere kose dere med et par bilder av denne lille søtnosen!




Namib desert

Halloen!

Nå er uka på Vergenoeg over, og fire av oss seks jentene skal tilbake til Harnas i morgen. Det har vært en utrolig spennende og morsom uke, og vi har fått vært med på så mye gøy! 

De siste par dagene fikk vi se en del av ørkenen som ligner på det vi (i hvert fall jeg) forbinder med ordet ørken, nemlig sand og sanddyner. Tirsdag morgen dro vi til Swakopmund, en by en time eller to unna Vergenoeg, for å tilbringe dagen "at the dunes". 
 



Og det var akkurat sånn du ser på TV og forskjellige naturprogram, rett og slett bare kilometervis med små "fjell" av sand. Veldig vakkert!
 

Vi startet dagen med sandboarding, kjempemoro! Og jeg hadde det nyeste, lengste og glatteste brettet, wohey. Men veldig slitsomt også, å gå heeelt opp igjen på toppen av sanddynene. 
 

Vi visste ikke hva som var planen etterpå, men vi hadde absolutt ikke forventet det Pattrick hadde planlagt for oss! Han kjørte et godt stykke innover i ørkenen, stoppet bilen og ba oss ta med vann og kamera. Deretter tegnet han et kart i sanden, og fortalte oss at ut i fra dette skulle vi innen solnedgang finne veien ut igjen fra ørkenen og til havet. Alene. 

Vårt fabelaktige kart!

Og vi satte i gang, karret oss over den første høye sanddynen (som alene var nok trening for en hel dag), og ble møtt av et hav av sand. Uendelig med ørken i alle retninger! Det føltes akkurat som på film der mennesker strever seg gjennom en never ending ørken mens de kjemper for å overleve, haha. Vi ble rett og slett etterlatt i ørkenen.

Ørken så langt øyet kan se!
 

Det var i hvert fall utrolig morsomt, og flere sanddyner som var ganske krevende. Men mest av alt vare det bare veldig nydelig! Og for meg som savner å gå lange turer i skogen var jo dette det nest beste jeg kunne gjort ;-)
 

Vi fulgte sola og gikk i noen timer før vi til slutt fant havet og veien, dog et veldig godt stykke ute av kurs. Men vi klarte det nå! Etter det bar det til et steak house og en bedre middag, der vi satt og spiste møkkete, udusja og med sand steder på kroppen vi ikke engang visste fantes. 


Natta tilbragte vi side om side ved sanddynene, mens vi sovnet til en helt fantastisk stjernehimmel. Det er så mange stjerner her at det går ikke an å forestille seg! 

Formiddagen ble brukt til fallskjermhopping (wihiiiiiii), og på ettermiddagen var det tid for quad biking!


Utrolig morsomt!!! Hvert fall når jeg fikk bruke instruktørens firhjuling, siden min var ødelagt og neste ikke ville kjøre opp noen bakker (det var som å kjøre bil på vinteren i Norge, du må gasse akkurat nok for ikke å stå å spinne), og Pattrick måtte ut og dytte meg opp flere ganger. Så den jeg fikk bruke var dobbelt så kraftig som de andres, wohey! Vi bare suste i full fart opp bratte, høye sanddyner og sladdet rundt, og det var flere ganger jeg kjørte så fort ned igjen at det faktisk gjorde litt vondt å nå bunnen. Og det var også en kjempefin måte å se ørkenen på. I går fant jeg altså endelig min indre råneberte! Noe som var på tide når man tenker på at jeg kommer fra Toten og Raufoss med masse superkule rånere. Får slå meg sammen med noen av dem!


Vi spiste også på dette søte stedet av en restaurant, skulle ønske den var i Gjøvik! Og veldig god mat :-)
 

Et lite gladbilde til slutt!
 

Det har altså vært en utrolig fin og fartsfylt uke, og jeg har fått gjort så mye moro jeg aldri hadde hatt sjansen til ellers! Men selv om jeg kommer til å savne det veldig (for ikke å nevne varme rom og dusjer), er jeg veldig, veldig klar for å komme tilbake til Harnas og alle dyrene nå. Ikke minst Herman!

Kvelden og natten tilbringes på et lite hostel, Cardboard Box, sammen med fire andre søte jenter, før vi reiser tilbake til Harnas i morgen.

Forhåpentligvis virker internettet der, så snakkes vi senere i uka!




OMFG!!!

Gjett hva jeg har gjort i dag!!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

SKYDIVING! 

Fyyyyyyy så moro det var!!!! Det er den mest fantastiske følelsen noensinne! Når vi velter ut av flyet, du stuper, snurrer opp ned og rundt og på hodet og alt er bare helt kaos, før du bare ligger og svever i fritt fall i lufta 3500 meter over et nydelig landskap med ørken, sanddyner og havet. (I 200 og noe km/t, bare sånn by the way.) Skulle ønske det varte for evig!!

Det var faktisk ikke skummelt i det hele tatt, jeg var ikke det minste nervøs mens vi satt nesten en halvtime i flyet. Jeg var så forberedt på å freake ut! Det var bare morsomt, steder på flyet var teipet med duckt tape, og plutselig dro de fram en skrutrekker og begynte å stramme løse skruer! Haha. Og utsikten var jo helt fantastisk. 

 

Anbefales!!




meerkat manor

 

 




be-a-uuutiful

Hei og hopp!

De to siste dagene på Vergenoeg har vært helt fantastiske! Vi har sovet ute under åpen himmel og sett masse av ørkenen.

 

 Slik ser det forresten ut her på Vergenoeg, dette er slottet vi bor i. 
 

De siste dagene har vi for det meste bare kjørt rundt i nærområdet og sett hvordan det ser ut her, og gjort så vidt litt farmwork. Men i går, lørdag, kjørte vi til et sted et par timer unna for å lete etter ørkenelefanter!

Og jammen fant vi de ikke også :-)
 

Disse holdt til i et tørt elveleie, og vi satt rundt 150m unna og så på de ei god stund. Det er så fascinerende å se hvordan hele samspillet i flokken fungerer, og hvordan de passer på de små. Og hvordan de små leker og løper rundt sammen, akkurat som femåringer ville gjort. 

Etter det var det tid for å finne et sted å campe, så vi kjørte et lite stykke i elveleiet til vi fant et passende sted. 

Enda en nydelig solnedgang, som alltid. 
 

Etter det bare koste vi oss med deilig grillmat rundt bålet, og skravlet og lo masse før vi sovnet til lyden av Pattricks snorking ;-) 
 

Da vi våknet så vi forresten elefantspor og fersk elefantbæsj ca 30 meter unna der vi sov, så flokken vi satt og så på hadde visst fulgt etter oss. Spennende! Skulle ønske jeg våknet så jeg kunne ha ligget og sett på dem. 

Det var hvert fall en kjempefin kveld og natt, skulle ønske jeg kunne campe slik mye oftere. Det er noe helt eget i å sitte på huk på do i bushen mens en vill bavian sitter og kikker på deg fra fjellsiden! Only in Africa.

Dagen i dag startet ved soloppgang, med en lat morgen og god frokost før vi kjørte videre ganske lenge i det samme elveleiet. Jeg ble så overrasket over hvor grønt og frodig det er der, siden vi faktisk er i en ørken. Og det attpåtil er vinter her!

Landskapet er er helt utrolig fint og interessant, det består av masse små fjell og topper slik som dette. Kunne kjørt rundt og bare sett på landskapet her for alltid. Lurer så på hvordan de har blitt lagd, de er så annerledes fra våre fjell hjemme i Norge. Dette er forresten steindelen av Namibørkenen. En tredjedel av den består også av kun sand og sanddyner opp til 300 meters høyde! Verdens høyeste sanddyner, for å være helt korrekt. 

(Prøv å klatre et lite, steinete "fjell" i flippfloppere. Never again!)
 

Ville du trodd på meg om jeg fortalte at dette bildet er tatt i verdens eldste - og tørreste - ørken? Haha, ikke jeg heller. Men det er nå i hvert fall det.

Så var det tid for litt fjellklatring! Vi dro til Spitzkoppe (fjellet og området som er i filmen 10 000 B.C., om noen har sett den), fant et sted å spise lunsj før vi begynte turen opp. 
 

Dette ble det utkårede, vesle fjellet!

Og fy søren, jammen var det skummelt! Og moro, og slitsomt! Som dere ser er hele fjellet  (eller, fjell og fjell, fru Blom), bare rundt og glatt. Ingen steder å holde seg fast i eller ta seg for, bare oppover. Bratt. Det var bare om å gjøre og gå så fort som mulig oppover, rett og slett. Det var ikke alle steder det hadde vært så lett å starte på igjen om man stoppet. I tillegg fikk jeg sykt melkesyre og spaghettibein i starten, og da er det vanskelig å prøve å løpe oppover på både to og fire. Pattrick har heller aldri gått opp her selv, så ingen av oss visste hva vi gikk til. Men han improviserte, og det endte nå bra!

Det var i hvert fall flere steder jeg var ganske skeptisk. Jeg har aldri hatt høydeskrekk, men i dag var det nesten så jeg fikk det! Om vi hadde sklidd så hadde det bare vært å rulle ned helt til bunnen. Grøss.


Se på dette her, da! Det går jo rett oppover! Greier ikke å skjønne hvordan det går an å gå på noe slikt! Og hvordan noen faktisk finner ut at her fikk jeg lyst til å prøve å gå, selv om fjellveggen ser ut til å ha en vinkel på 90 grader. Også tar jeg med meg seks unge jenter som aldri har drevet med fjellklatring før, så ser vi hvordan det går. Det høres smart ut. Dette blir gøy. Helt fantastisk. Og så fantastisk glad jeg er for at noen mennesker tenker slik.
 

Her ser man Spitzkoppe i bakgrunnen. Vi gikk opp den bratte skråningen til venstre i bildet!
 

Heldigvis var det flere steder vi kunne stoppe og ta puste- og bildepauser. For det var mer enn nok å ta bilder av, for å si det sånn!
 

Okei, så ser det kanskje ikke så bratt ut her, men jeg lover at det var det! Superbratt. Og superskummelt. Og det var mye brattere ned på sidene enn man ser på bildet også, tenk. (Og dette er åpenbart ikke av de bratteste partiene, for der hadde jeg aldri i verden turt å ta bilder.)
 

Men pent var det! Herregud, så pent. 
 

Typisk meg å bli hengende langt etter fordi jeg tar så mange bilder... Og det gjorde det ekstra skummelt, når alle var oppe og ventet på at jeg skulle løpe opp det bratteste partiet helt aleine. Håper ikke jeg var den eneste som var så redd, haha! Det var kun fordi at om jeg hadde sklidd så er jeg sikker på at det ville gått galt. 
 

Helt fantastisk utsikt :-)
 

Det var i hvert fall en utrolig følelse når vi endelig kom opp. Tror jeg bare fikk et gigantisk endorfin-kick av det hele og hvor nydelig det var, jeg var helt i hundre.   

For noe så vakkert tror jeg aldri jeg har sett. Utsikten over savannen (og hele Namibia føltes det ut som), Spitzkoppe og alle de rare formasjonene og fasongene til fjellet vi stod på. Disse bildene yter ikke stedet rettferdighet at all. Jeg tok over 700 bilder i dag, og jeg synes ikke et eneste ett klarer å beskrive hvordan det var og hvordan jeg følte det. I tillegg synes jeg for skams skyld ikke at jeg kunne laste opp et bilde fra hver eneste vinkel av utsikten, slik som jeg egentlig ville. Haha :-)
 

Pattrick, som driver Vergenoeg-prosjektet. En så innmari kul og morsom mann. Og veldig ålreit. Og veldig, veldig flink!


Til slutt endte vi den lille gå-/klatreturen med å se nok en nydelig solnedgang fra toppen av fjellet. 


Jeg må nå innrømme at jeg var ganske nervøs for turen ned igjen, men det gikk fort og veldig fint. Musemuseskritt og litt rumpeskliing var det som skulle til! 

Så ja, dagen i dag har vært en av de beste jeg har hatt, tror jeg! En litt slik pushe grenser-dag, og definitivt en dag der jeg har opplved og sett ting jeg aldri ville hatt sjansen til hjemme, og som aldri vil skje igjen. Jeg er så heldig som får oppleve så mye! Synes jeg har sett ganske mye av verden, jeg, til bare å være 20 år. Og mer skal det definitivt bli :-)

 

Love my life!!




Naua Naua, Etosha

Hallo i luken! 

Nå har jeg etter en herlig uke i Etosha rettet snuten mot Vergenoeg og Namibørkenen! 

Uka i Etosha var som sagt veldig fin, og utrolig luksus! Om noen som leser dette har vært på Harnas, så skjønner dere hva jeg snakker om... Vi bodde på en helt nydelig lodge, kalde utedusjer og -doer var byttet ut med varme (!!!) dusjer på rommene, treretters middag hver kveld (der du ikke trenger å kjempe med nebb og klør for mer mat hver gang de roper "seconds"), det fineste rommet jeg noen gang har sovet på (for ikke å nevne at temperaturen på rommet faktisk var høyere enn det den er utendørs om natta), super service, fantastisk utsikt fra balkongen vår over et vannhull med masse antiloper ruslende... The list goes on. Rett og slett en ferie, altså. 

I løpet av uka har vi kjørt veldig mye rundt, lært om antiloper og andre dyr, lært om spor, vært på safari, bedrevet litt farm work, reddet en to uker gammel foreldreløs bavian, funnet en lemlestet oryx-baby (som, heldigvis for den, ble avlivet), hatt game count, besøkt en lokal bonde og lært mye om begge sidene av conservation (hva er det norske ordet...?), vært syke i tur og orden osvosv. Det har rett og slett vært en opplevelsesrik og deilig uke. Og nå ser jeg fram til noe jeg tror blir en utrolig morsom og actionfylt uke i ørkenen! Vi bor på et slott (ikke like fint som Naua Naua lodge, men det skal litt til å toppe det), fortsatt med varme dusjer, egen do inne og til og med en dobbeltseng hver. Herrrlich.  

Bare for å gi et lite inntrykk av hvor pent det var der:  

(Sjekk utsikten med vannhullet i bakgrunnen)
 

Vår egen private balkong! Deilig å våkne om morgenen og sitte her ute i pysjen og se sola stige høyere og høyere opp på himmelen. 
 

Vår fantastiske sjåfør (HERMAN som jeg har savnet i over et år nå) og livvakten hans
 

Vi så mange fine solnedganger og -oppganger
 

Vi rengjorde en gedigen cheetah enclosure mens en av de fem ville gepardene fortsatt lusket rundt på oss. Fordi den ville visst ikke lukkes inne i mellomtiden. Og nei, disse bildene er selvsagt ikke tatt da, for da var jeg opptatt med å holde vakt med en svær stokk. 
 

Vi var på leopardjakt! Dette høres veldig fælt ut, særlig siden jeg er en volunteer på et dyrereservat, men det var for å være med bonden og se hvordan dette foregår.
 

Det er forferdelig trist hvor vanskelig bøndene i Namibia (og Afrika generelt kan jeg tenke meg) har det. Regjeringen jobber så i mot de, og dyrene, at det er helt ubegripelig. For eksempel, han er nabo med Etosha nasjonalpark, og det er et hull i gjerdet hvor bl.a. løver, leoparder, geparder osv kommer gjennom og dreper kuene hans (for ikke å snakke om at de kan være en stor fare for han og familien). Problemet er at dette gjerdet tilhører regjeringen, så han har ikke lov til å reparere det. Enda han for evigheter siden klarte å raise (ææh, hva er det norske ordet) en hel haug med penger, slik at de kunne reparere gjerdet, har dette enda ikke skjedd. I stedet bruker de penger på såkalte "elefanthviskere" (beklager, men hva faen!?), som kun oppnpådde å nesten bli trampet i hjel. Apropos, elefanter har kommet og gjort massive skader på gjerdene hans, vannsystemet til både han og kyrene, og hele eiendommen hans generelt for flere hundre tusen. Han ringte en dyrevernsorganisasjon og sa at om de ikke kommer og henter disse tre elefantene, så skyter jeg de. Noe som selvsagt er ulovlig. Fem timer gikk, ingenting skjedde, han ringte opp igjen, fortsatt ingenting som skjedde. Han ringte så og sa at han har skutt sin første elefant (for hva skal han gjøre?) Det tok dem ti minutter å komme og arrestere ham. Han har vært i fengsel 26 ganger, om jeg husker riktig. Om løver kommer inn på gården hans tar det opp til tre måneder for han å få lisens til å flytte den løven og slippe den ut igjen et annet sted. Innen den tid har den tatt livet av alt som lever på den gården. I løpet av ti år har han drept 96, NITTISEKS, løver, og Namibia er det landet i Afrika med det raskest synkende tallet på løver. Dette er bare et par eksempler denne bonden hadde å komme med. Og han er en dyreelsker han også, han er jo bonde, han jobber med dyr hver dag! Han har absolutt ikke lyst til å gjøre det! Men han taper tre millioner (norske kroner) hvert år på grunn av rovdyr som kommer seg inn på gården hans. Han har ikke noe annet valg enn å skyte de. Det er slik realiteten er. Sorry, men det hele er bare så frustrerende, særlig hvordan regjeringen bare snur det blinde øyet til. Han forandret synet til alle oss som hørte på, inkludert Herman.  

Derfor fikk vi lov til å være med når han skulle jakte en leopard som drepte flere av kyrene hans mens vi var på Naua Naua (i tillegg til de to løvene som forsynte seg godt samme natta). Vi fikk i det minste overtalt ham til å sette opp en felle også, slik at vi kunne ta den og slippe den fri et annet sted. Vi campet et annet sted, vet et vannhull, og han sa at om han fikk muligheten, ville han skyte den. Det hele var veldig spennende, jeg sov kjempegodt og våknet av at Herman hvisket "the leopard is here". Den var tjue meter unna oss, men siden to voksne karer med hvert sitt våpen satt vakt, sovnet jeg ganske fort igjen. De klarte ikke å skyte leoparden den natta (heldigvis for oss, for det hadde ikke vært morsomt å se), og bonden kjørte videre klokken ett på natta for å prøve å finne de to løvene. Stakkars mann. Men det var hvert fall utrolig kult å være med på!

Vi var også en dag på safari i Etosha nasjonalpark, der vi så både bl.a. løve, elefanter, giraffer, zebraer og en hel haug med antiloper. 

Dette var det nærmeste vi kom en løve, haha. Men den var i det minste der! 
 

Og sist, men ikke minst - vi har vært med Herman hele dagen, hver dag i ei hel uke!! Og fått fem klemmer daglig, selvsagt :-)


Det har i hvert fall vært en kjempefin uke jeg er glad jeg ble med på :-) Ble også bedre kjent med fire kjempesøte jenter!

Nå gleder jeg meg til å se hva verdens eldste ørken har å by på!




Harnas VolunTourist

Heihei!

Bare et lite livstegn fra meg. Her på Harnas er alt strålende, selvfølgelig! Så langt har dagene bestått av mye food prep, og jeg er samme gruppe som i fjor, Snoobab!

Veldig mye har forandret seg her, småting som at vi spiser frokost og lunsj i Volunteer Villagen i stedet for "at the Lapa", det er noen nye tradisjoner som at de som reiser kjøper gaver (som regel mat og godteri) og sender med tilbake til de som er igjen, og at hver uke finner de på en stor spøk for newbiesene som kommer. Det er også mange innhegninger som har blitt fjernet og forandret seg, og bare masse småting om hvordan hele gården blir drevet. Men det er fortsatt samme Harnas :-)

Dyrene til Snoobab har også forandret seg, vi har ikke lenger bavianene (snufs) og vervetapene, men alle kattene, musene og rottene, marekattene, gjessene, Audrey den blinde vervetapen, eselet Millah, strutsene og tre ville ørkengauper (caracals) et godt stykke unna. Hvis jeg husker alle. Så vår gruppe har egentlig nesten bare kjedelige dyr, men til gjengjeld er vi alltid ferdig først og får da masse fritid til å være med dyrene eller hjelpe andre grupper med å mate andre dyr. Noe som er godt, for i fjor var vi alltid ferdig sist!

I dag er første dagen jeg ikke gjør food prep, og jeg har vært på baby caracal walk i stedet. Noe som var moro, men også veldig skummelt fordi de forsvinner for deg. Plutselig tok en av i full fart et par hundre meter over gresset og rett inn i bushen, men heldigvis fant vi den igjen. Mini heart attack right there! 

Jeg koser meg i hvert fall kjempemasse! Alle newbiesene er veldig morsomme og koselige, og vi og de fleste andre sitter rundt bålet til langt på natt hver kveld (der langt på natt betyr seinest 22.30) 

Noe som minner meg på:  

Hvis du løper i mørket uten lommelykt er det stor sjanse for at du ender opp slik :-) I Namibia angriper tornene deg overalt du går.
 

Meg og Atheno, en gepard "tenåring" på ca ett år.
 

Et lite big cat-bildedryss!

 

I morgen reiser jeg til en uke til Etosha på en slags safari-research-tur, deretter drar jeg rett til Vergenoeg for å ha en uke i Namibørkenen! Det kommer til å bli så utrolig spennende, jeg gleder meg masse til å se mer av Namibia. Men det er også veldig trist, siden det betyr at jeg får kun to uker her på Harnas gård og med nærkontakt med alle dyrene. Men jeg klarte ikke å si nei, og siden jeg har vært her seks uker før så blir det gøy å oppleve mer.  

Jeg har ikke internett i Etosha, men jeg tror jeg har det i Vergenoeg. Så kanskje dere hører fra meg om litt over en uke! Her står i hvert fall alt kjempebra til, håper alle hjemme har det like fint!




missing it like crazy

(Noen av bildene er linket, da de fleste av meg er tatt av bl.a. Tonje, men redigert av meg)
 

SAVNSAVNSAVNSAVNSAVN ♡♡♡♡♡ Åhh.....

Den desidert beste plassen på jord. 

Heldigvis skal jeg tilbake om bare 48 dager!! Nedtelling på gang!

 

            PS - this post is dedicated to you, Hannah ;-)




life at Harnas

Hei! 

Warning: superduperlangt innlegg

Her har det ikke vært internett på kjempelenge, så har ikke fått oppdatert noe som helst. Men veldig mye har skjedd! Det skjer alltid mye her, selv om hver dag på en måte er lik er hver dag allikevel veldig forskjellig. Jeg tror jeg bare må lage et oppsamlingsinnlegg der jeg skriver litt om de forskjellige "hovedtingene" jeg har gjort :-) Ingen spesiell rekkefølge eller noe, men mer i kategorier.

 

Walks

Det er hver dag forskjellige walks her, og bavian-, vervet-, marekatt- og caracal-walk er det vanligste. Har dessverre ikke fått gjort caracal-walk enda, men håper på å få gjøre det før jeg drar.
 

Baboon walk

Som noen kanskje vet er baby-bavianene favoritt-dyrene mine her. De kan være noen drittunger og teste deg og være ganske så brutale, men de er virkelig noen herlige vesener. Og å gå på tur med de er kjempefint! Først så løper vi ut i bushen med de og roper "kom, kom, kom, kom" til vi er langt nok unna gården. Og deretter bare rusler vi litt, de hopper opp på skulderen din og setter seg godt til rette (tisser litt også, hvis du er heldig), steller litt på håret ditt, hopper ned igjen, løper litt rundt, holder rundt beinet ditt og kikker opp på deg... Ja, i det hele tatt. Så finner vi et fint klatretre, setter oss ned og ser på at de koser seg. Forrige gang satt vi ved et villsvinhull, og de hadde det så sinnsykt gøy der. Alle seks bavianene løp rundt i noe som så ut som en blanding av gjemsel og sisten rundt og nedi det hullet, og de lo så innmari godt. Er det noe du bør høre en gang, så er det bavianlatter. Tror det er en av de fineste lydene i verden. Deretter fant de en høy busk, klatret opp og kastet seg ut i lufta, alle etter tur. Det var så moro å se på, måten de omtrent sto i kø på for å komme opp og så hoppe ned. Og som de koste seg! Når de trenger en pustepause kommer de bort til oss og sitter og tusler med litt forskjellig. Det er ingenting som å ha en bavian på fanget ditt som hengir seg helt til deg. Stelling av pels er viktig for dem, og du merker plutselig at du sitter der og tar oppgaven veldig seriøst. Du leter og plukker i pelsen mens bavianen vrir litt på seg så du skal komme til under halsen, og den blir helt sigen fordi den koser seg så. Noe så lite betyr så mye, og det er slik du virkelig former bånd til dyrene. Jeg klarer ikke å forklare det, men måten den bavianen snudde litt på seg så jeg skulle komme til var så betydningsfullt og et av de fineste øyeblikkene jeg har hatt her. Og måten bavianen stoler fullt og helt på deg og lar deg gjøre jobben din, det er så fantastisk. Det er ofte de små tingene som betyr mest.

 


Haha, sorry for dårlige bilder, men printscreena fra en nettside. Så ikke før nå at linken også ble med. Her ser dere i hvert fall hvordan det foregår :-)

Elvis og Lloyd

Dette er de to minste bavianene, og de er så fantastisk søte. Du går inn i innhegningen, setter de på hofta di, holder godt fast og tar de med ut. Jeg har gått to ganger opp til kirka med dem, og en gang ute på plenen. De er så lekne og så barnslige! Her er det om å gjøre å være teitest mulig for å få mest ut av det. Du kaster dem i lufta, svinger dem rundt, kiler dem, løper og skriker og er rett og slett som et barn. Også er de lettere å kontrollere. Vil de bite så er det bare å dytte dem unna og begynne å leke, så går det over. Bortsett fra at Elvis som regel alltid vil bite når han leker også, da. Da vi gikk til kirka var det første gangen de var ordentlig ute, så de var ganske skeptiske i starten. Klamret seg til oss og lagde "warning sound" for ingenting. Men så slappet de mer av, vi kom fram og de stjal kirkelysene og begynte å spise på. Haha. Så satt vi ute og lekte og koste oss, gravde litt i sanden, inspiserte alt mulig og var veldig nysgjerrige. Noen ganger gikk de litt unna, og plutselig var det noe som skremte dem så de løp tilbake til oss og klamret seg fast. Helt herlig!

Hvis man vet hvordan man skal oppføre seg med dem kan man også ta med kamera her, fordi de er mye lettere å distrahere og mye mindre interesserte :-)
 

Elvis på vei til kirka for første gang! Litt småskummelt fortsatt.
 

Kosemose
 

Tråden på genseren min smaker alltid like godt!
 

Trenger en liten pustestund etter så masse lek :-)

Veldig random. Elvis ville ikke bli med på bildet.

 

Elvis i treet :-)  

Meerkats

En av de mest avslappende walksene må vel være de to baby-marekattene, Charlie og Lola. Du putter de i et lite bur, går opp til kirka og slipper de løs. De løper rundt, og alt de gjør er vel basically å grave etter insekter. Eller noen ganger reise seg opp og se veldig kule ut. Men de er så sinnsykt søte, og de små gryntelydene de lager er så herlige. Føler jeg skriver herlig hele tiden og at alt er herlig her, haha. Men Harnas er rett og slett herlig!
 



Var ikke helt interessert i å bli tatt bilde av ute på walk, gitt.
 


Dette er vel det marekattene lever og ånder for. Noen ganger finner de noen knasende sprø insekter som er verdt strevet :-)
 

Vervet

Jeg har vel egentlig ikke vært på ordentlig walk med dem, bare litt sånn "jukse-walk" fordi de skulle fikse noe i innhegningen. Men vi tok nå på de bånd (de kan ikke gå fritt rundt, da er de borte på sekundet), ruslet litt og satte oss ved et vannhull på plenen en halvannen times tid. De sitter for det meste på skulderen når du går, og jeg var så heldig å bli bæsja på. Gul diaré nedover hele håret og t-skjorta, helt ned til shortsen. Veldig deilig når du ikke får dusja på tre-fire timer :-) Men du får en helt ny definisjon av rein her på Harnas. Før var rein dusj hver dag, nå er rein et nyvasket hår som fortsatt lukter diaré. Uansett, vervet-apene er nå morsomme dyr, hopper og spretter rundt og surrer sammen alle båndene. Jeg er ikke helt like glad i vervetsene som i bavianene, føler de er litt mer uforutsigbare. De kan angripe uten grunn, og Tonje ble helt maltraktert av de her en dag. Blødde fra omtrent hele kroppen. Dessuten går de for ansiktet og pulsårer, noe som ikke er like koselig. Men jeg er inne og rengjør nesten hver dag, og har bare fått ett ordentlig bitt! Så enten så liker de meg, ellers så er jeg bare heldig.
 

Say hello to Etosha!
 

En ape i bånd er egentlig ganske morsomt. 

 

Sleep outs

Ja, du kan altså sove ute med de dyrene om natta. Så langt har jeg sovet ute med geparden Goeters, de syv valpene pluss faren Zippy og Elvis og Lloyd. Forhåpentligvis sover jeg ute med caracalsene i morgen. Dessverre er det ingen som blir med meg å sove ute med de seks baby-bavianene! Grr... Kan ikke skjønne hvorfor. Vi ville aldri i verden blitt tissa på, revet i, hoppet på, bitt i eller noe. Jaja :-(

Vi kan starte med geparden Goeters. Har sovet ute med han to ganger, og det er helt fantastisk. Han er så skjønn, og du ser at han virkelig liker selskapet. Han sov mellom oss om natta, og første gangen våknet jeg flere ganger av at han f.eks. hadde snuten sin inne i øyenskroken min, eller av at vi lå kinn til kinn eller delte pute. Når verdens eldste gepard lar oss sove med han på den måten, synes jeg det sier litt. Han viser jo enorm tillit! Goeters har epilepsi, så blits er strengt no-no. Derfor har jeg ingen bilder.

Valpene var også veldig bra. Jeg lo så masse! Omtrent ikke plass til fire stykker i det lille rommet, men vi klemte oss sammen og fikk plass til syv valper og en stor hund oppå oss. Det var i hvert fall godt og varmt! Du kunne ikke snu deg uten å komme borti en valp. Og ja, dere vet jo hvordan valper er. Hver gang vi tar på de må de opp i ansiktet vårt og sleike, og hver minste lille ting gjør de så ekstremt glade. De tisset forresten også før vi fikk lagt oss ned, sikkert fordi de var så glade.
 


Kaos! Amy sliter med å finne en plass å sove.
 

Tonje, Tinike og Amy. Og Zippy, Sugar og Spot :-)
 

Og slik ser du ut etter en sleep out med syv valper!
 

Og så har vi Elvis og Lloyd. Veldig morsomt, veldig møkkete, veldig ekkelt og veldig koselig. Vi sov i det vesle sykerommet som har to senger. De fikk kledd på seg hver sin bleie, men den satt bare på i et minutt. Så tok vi den på igjen, så datt den av igjen. Det begynte vel egentlig med at Lloyd tisset på Tonje, og så var Elvis så snill at han satt på hodet mitt mens han tisset. I øret mitt. Det hørtes ut som jeg var under vann. Og det måtte jo ut igjen, så da rant det så fint nedover halsen min :-) De tisset vel en god del ganger til på diverse av våre kroppsdeler, så la de seg til å sove. Elvis i min sovepose og Lloyd i Tonje sin. Og den delen var så skjønn! Elvis ville alltid ligge under soveposen, og han klemte seg inntil meg, krøllet seg under halsen min og noen ganger med hodet på armen min eller kinn til kinn med meg. Jeg kunne høre den vesle, raske pusten hans mens han var i dyp søvn, og det var så herlig. Virkelig en fin opplevelse.

Men så ble det morgen, de våknet og ville leke. De hopp og spratt rundt og rundt, inn i soveposer, opp på kjøleskapet, dro ned gardinene. Ja, du skjønner poenget. Og de bæsjet. Det var bæsj på gulvet, på madrassene, på kjøleskapet, på gardinene, på nattbordet - over alt. Det så virkelig ut som et helvete der. Og det morsomste var at vi klarte å låse oss inne! Ikke snakk om at nøkkelen ville rundt igjen. Så vi hadde jo bare et valg vi, da - å klatre gjennom vinduet. Hahaha, jeg ler fortsatt! Det må ha sett så utrolig komisk ut, plutselig kaver to jenter seg gjennom vinduet med hver sin bavian, klokka seks på morgenen. Og deretter måtte vi drasse med oss alle nedbæsja og uttissa soveposer ut den samme veien. Det var så morsomt, herregud som jeg lo etterpå. Også rusla vi tilbake i soloppgangen, dynket i tiss, tilbake til Village for å kaste oss i dusjen før frokost. Og det var det kaldeste jeg noen gang har vært med på! Det gjorde så vondt på kroppen, og det er så sinnsykt kaldt her om morgenen og kvelden. Jeg er sikker på at vannet ikke var mye over null grader. Men det er helheten av sånne opplevelser som gjør Harnas så morsomt! Jeg kommer til å leve på denne sleep outen lenge.
 


Tja, det beste bildet jeg har. Elvis henger på veggen mens Lloyd, hun var veldig opptatt av flaska si. 

 

Research

Dette er når du kjører ut i bil for å lete etter Pride. Pride er verdens eneste tamme, handraised gepard som suksessfullt har blitt satt ut for å leve i det fri. Hun lever nå på et svært område ute i Lifeline, som en vill gepard. Helt fantastisk. Men hun er verdens største kosepus! Hun har et GPS-halsbånd, og vi kjører rundt etter signalene til vi finner henne. Og hun er alltid like glad for å se oss! Det er derfor hun må være i Lifeline, for selv om hun nå er "vill" ville hun fortsatt oppsøkt mennesker. Og det ville fått henne drept, ettersom de hadde trodd hun var farlig. Hun kommer opp til oss med en gang, hilser på alle, maler og koser og gnir hodet sitt inntil vårt akkurat som en stor huskatt. Malinga høres ut som et helikopter langt unna, og det er en så fin lyd! Ofte begynner hun også å sleike på oss, noe som betyr at hun liker oss. Men tunga er som sandpapir, veldig, veldig ru. Får ikke sagt hvor herlig det er å se Pride, jeg har vært så heldig og gjort det tre ganger. Ikke bare fordi hun er verdens mest kosete katt, men også fordi hun er et levende bevis på at jo, tamme geparder kan faktisk bli løslatt og leve et fullverdig liv som en ekte gepard.
 





Lovely, lovely, lovely!

(bildene tatt av Tonje) 

 

Tour

Det er nesten alltid gjester på Harnas, og de vil ofte ut på tour for å se afrikanske dyr close up. Så da må noen av de frivillige være assistenter, og det går egentlig bare ut på å mate dyrene. Vi kaster maten over gjerdet, noe som noen ganger kan være litt grisete - f. eks. får villhundene alltid eseltarmer/-innvoller, og det er ikke alltid alt er ute av tarmene for å si det sånn. Jeg skrubbet hendene mine med såpe 7 ganger, og de luktet fortsatt møkk. Men når du hører de gira lydene de hundene lager er det så verdt det. De høres ikke engang ut som hunder, det er en så søt, lys lyd. Vi mater også løver, leoparder, vervetser, caracals og 20 ville geparder. Hos gepardene kjører du inn i den svære innhegningen, kaster kjøtt til de mens de prøver å hoppe opp på tilhengeren. Men det går bra, vi har lange pinner vi holder dem unna med :-) De kan bli veldig intense, og mjauer i ett sett. Hos geparder er mjauing en veldig negativ, stresset lyd. Men tour er veldig fint, du får se ville dyr på veldig nært hold og det er alle så oppspilte fordi de vet de får mat.

 

Caracalsene hopper veldig høyt, det er så morsomt å se når fire stykker hopper samtidig etter et kjøttstykke

 




Rikki med pinnen sin inne hos de 20 ville gepardene


En fornøyd gepard med et kjøttstykke


The wild dogs. Veldig søte!


En løve med sitt halve eselhode.

 

Horseback riding

Jeg har også ridd to ganger nå, og det er så herlig. Først red (ridde?) jeg Jack, og i dag red jeg Stanley. Vi var i dag fem stykker, og turen gikk rundt på litt forskjellige stier i området. Det var masse gallopp, og vi kunne egentlig ri litt sånn som vi ville. Utrolig morsomt å galloppere bortover smale, svingete stier i den afrikanske bushen! Skulle ønske jeg fikk gjøre det flere ganger, jeg har virkelig savnet å sitte på en hest.

 


Stanley og meg :-)

 

Dette er selvfølgelig bare en liten del av livet her på Harnas. Jeg har også gjort masse annet, diverse farmwork er også noe du gjør en del her. Hver søndag er det forskjellige aktiviteter som fotball, paintball, slåball... I tillegg er det diverse ting som skjer, sånn som her om dagen var det "apple day", da absolutt alle dro ut og matet de digre bavianene med epler. Det var så morsomt å se på, de stapper munnen full og prøver å bære fem epler i hendene mens de løper på to bein, men det funker jo ikke veldig bra. Har også vært med på forskjellige "dartings", den seneste var at vi dartet leoparden Loza for å sette henne ut i en stor inngjerding ute i Lifeline.

 


Loza darting.

 

Det er ofte veldig tilfeldig hva du får blitt med på, noen ganger må du bare være på riktig sted til riktig tid. Ting skjer veldig fort her, plutselig blir noe avbrutt fordi fem løver har kommet seg ut av innhegningen, og vi må sitte samlet til de er inne igjen. Og i dag fikk jeg for eksempel vært med å mate Loza, og deretter gikk vi inn til villhundene for å mate de. Det var egentlig ganske så skummelt, fordi det var en av de som virkelig ville hoppe på oss, men ei jente holdt han unna med en lang pinne. Og de river fra hverandre byttet sitt på sekunder, så jeg vil ikke akkurat ha en sånn en etter meg. 

 


Bare for å ha bildebevis, liksom. Tror det bare er fire av oss frivillige som kan si vi har vært inne hos villhundene, haha.

 

Ellers var det en slange rett utenfor hytta vår i går, en grønn boomslang. Den er dødelig og de klarte ikke å fange den, så vi er veldig forsiktige akkurat nå. Senere på kvelden så vi fire giraffer, en av de babyer, omtrent hundre meter unna oss :-) Og i dag hoppet det et stort antilope-dyr rett foran meg og Tonje på stien i skumringen, dritskummelt! Så selv om det er masse hytter kryr det av wildlife her.

 

Men nå føler jeg virkelig at det innlegget her har blitt gigantisk, så er vel på tide å avlsutte. Det er helt sykt at jeg er hjemme om tre dager!




food prep

Hei og hopp!

Tenkte jeg bare skulle legge ut et innlegg om hva gruppa mi, gruppe 1, gjør på en normal food prep-day :-) Siden food prep er en stor del av livet her, og hvert gruppemedlem gjør det minst to ganger i uka.

Vel, det starter nå mellom sju og halv åtte, med at vi samler inn alle bollene fra gårsdagen og så kutter vi opp all maten for hele dagen.
 

Tja, her er badekaret vi vasker alt i. Så alt drittet ligger oppi her, ørnebæsj og blod er et par eksempler. Og det er ganske utrolig at når vi vil forte oss å vaske av oss litt, så føler vi oss faktisk renere etter vi har vasket hendene i dette vannet. Slik er det på Harnas!
 

Gruppe 1 er så heldige at de får grave i leftoversene! Så det folk ikke spiser dagen før, får jeg leke med dagen etter :-) Dette er altså mat for bavianene og vervetsene (som jeg ikke klarer å finne ut hva heter på norsk) på morgenen.
 

Gruppe 1 er gul! Som dere kan se er vi veldig heldige og har masse frukt og grønnsaker å kutte opp, og nesten ikkenoe kjøtt (selv om leftoversene er tusen ganger eklere enn kjøtt). 

Dette er vi vel ferdige med rundt halv ti-ti en gang, og så er det tid for å mate dyrene og rengjøre enclosursene. Sorry for norsk-engelsk forresten, det er utrolig hvor fort du glemmer norske ord når du snakker engelsk 24/7. Enclosure betyr vel innhegning.

Så, dyrene vi mater er musene og rottene (som senere blir uglemat, veldig koselig), vervetsene, de seks baby-bavianene, Audrey den blinde vervet-apen, ørnen Lasse, baby-marekattene, marekatten Hakuna, kua Mighty og zebraen Delilah, hesten Princess, alle hundre-og-ørten kattene som tusler rundt på gården og, fra i dag av, en porcupine (google det, jeg vet ikke det norske ordet for det) og en kanin :-)

Siden musene ikke er så mye å ta bilde av, starter vi med Lasse!
 

Lasse er en ørn som har knekt en fot og en vinge. Men han har blitt myyye bedre de siste ukene, nesten litt for selvsikker nå. Vil ikke bli bitt av det nebbet akkurat.
 

Den blinde verveten Audrey, som er så usannsynlig søt. Hun elsker å bli lest for, sunget for eller at du leser dikt til henne.

Så, siden vi var så heldige i dag at bavianene og vervetsene var ute på walk, rengjorde vi innhegningene deres før vi matet resten av dyrene. Rengjøring med bavianene inne kan mildt sagt være et helvete. De stjeler (og gir selvfølgelig ikke fra seg, med annet du vil ha fem nye blåmerker), drar utover igjen alt vi har raket, hopper i blaut gjørme og så på deg... Ja, tar omtrent en time ekstra hvis de er inne. Men jeg elsker dem! De er utrolig herlige :-)
 

Vi raker opp møkk, skifter og skrubber vannhull, skrubber huset deres, plassene de får mat osvosv. I hver enclosure.
 

En av de fire caracalsene, trooor kanskje det heter ørkengaupe på norsk, som vi lager mat til og rengjør innhegningen til. Hvorfor vi ikke mater dem vet jeg ikke, tror kanskje Marietta (the boss) vil gjøre det selv.

Vi rengjør omtrent fem enclosures hver dag, og det tar ganske lang tid. Tror vi er gruppa som må rengjøre mest hver dag, vi er hvert fall alltid ferdig sist. Men det gjør ikke noe, for jeg elsker dyrene gruppa mi har :-)
 

Så er det å fortsette å mate, her er the gay couple, Mighty and Delilah. Ja, Delilah er hankjønn forresten. Og han er gal. 

Og så mater vi de hundre-og-ørten kattene, men det var heller ikke så mye å ta bilde av. Vi bare går fra skål til skål over hele gården.
 

Men så, dere! Så er det tid for å fange gresshopper til baby-marekattene. 20 stykker. Og ja, det er like vanskelig som det høres ut som.
 

Men så blir marekattene veeeldig glade for det, da :-) Også ser jeg ut som en and.
 

Vi mater også marekatten Hakuna klokka tolv og fem, men jeg var ikke inne med henne i dag, så fikk ikke tatt noen bilder. Men hun er det søteste vesenet på jorda! Utenom Rocky da, selvsagt.
 

Til slutt mater vi vervetsene og bavianene når de er tilbake. Vervetsene får bare maten i en slags tunnel, men bavianene kan være en ganske møkkete affære. Alle seks hopper på deg og kaster restemat over alt for å få den beste maten. But it's all good :-)
 

Gruppa mi er som regel ferdig mellom halv ett og ett, og lunsj er klokka ett. Så vi har masse jobb på food prep, men jeg liker det veldig godt!
 

Noen ganger er det litt ventetid utenfor Lapa før lunsj. Summer er også med. Og Summer er forresten en drittunge, prøver alltid å stabbe (det eneste norske ordet jeg klarer å finne for det er "knivstikke", men det blir litt feil) folk med hornene sine.
 

Etter lunsj har vi fri til klokka tre, så da er det som regel playtime :-)

På med bavianklærne! Den t-skjorta er forresten helt ubeskrivelig møkkete, men jeg bruker den bare inne med dem. De har også revet shortsen min i filler, så jeg måtte starte med tights! Tommelopp :-)
 

Leker med Elvis og Lloydie :-) Det er de to minste bavianene, ikke de seks gruppa mi har ansvaret for. De er som små babyer, du bare kaster dem rundt og skriker og kiler og lager rare lyder og de elsker det. Og vi elsker dem :-) Dessuten er de ikke like brutale.
 

Fra halv to til tre bruker folk som regel enten å være inne med dyrene, slappe av på plenen, løpe ned til Village for å ta en dusj eller vaske klær eller lignende.
 



Så er det tid for afternoon meeting under the tree. Her spiser vi kjeks og drikker juice/saft, og de som ikke er på food prep velger aktiviteter for resten av dagen. Som regel går det i caracal/baboon/vervet/baby meerkats walk. Food prep-folka bare fortsetter med afternoon feeding.
 

Og vi starter med Princess :-) Og litt diverse andre halv-ville hester.
 

Bare fordi det er koselig. Et halvt eselhode vi tilfeldigvis rusla forbi.
 

Her er the rabbit and the porcupine! Vet ikke navnene på dem enda, men vi har hvert fall akkurat fått ansvaret for dem.
 

Og så er det mating av baby-bavianene, vervetsene, Audrey og Lasse igjen. Pluss et par katter her og der.
 


Og baby-marekattene får kjøtt og melk :-)
 

Da er det bare igjen rengjøringa vi ikke rakk på morgenen, som regel ikke mye. Så er food prep over, klokka nærmer seg fem-seks og vi er klare for middag og deretter senga!
 


Og siden det var pølse snurret på en pinne til middag i dag måtte det dokumenteres! I tillegg til åtte poteter.
 

Følte dette var et veldig uinteressant innlegg, men det får ikke hjelpe. Ville bare vise hva en food prep-dag består av :-) Mange mennesker synes det er utrolig kjedelig, men jeg liker det veldig godt. Du får faktisk se hvordan det står til med dyrene og også være med å gjøre så de har det bra. Det er ganske slitsomt noen ganger, men det er verdt det :-) Føler meg alltid fornøyd når jeg er ferdig med food prep, for jeg vet jeg har gjort en god innsats.

Nå er det forresten snart bare to uker til jeg drar hjem! Det er ganske sykt!

Min bedre halvdel var også så snill at han påpekte et par feil i forrige innlegg. Hadde visst skrevet stjelt i stedet for stjålet, og klemme tur i stedet for klemme ut. Hahaha, den siste er jo bare latterlig, det er jo faktisk totning! Men ja, norsken min suger, jeg klarer ikke å snakke norsk lenger, i hvert fall ikke skrive. I det minste blir engelsken bedre :-)




Bushmanland Tour

Heihei!  

Har endelig fått tilbake internett her, har prøvd å poste et innlegg om Bushmanland siden fredag. Det var i hvert fall virkelig en fantastisk opplevelse. Jeg har lært så mye denne uka, og fått oppleve ting jeg aldri kunne hatt sjansen til noe annet sted. Dette blir egentlig ganske overfladisk, for hvis jeg skal fortelle om alle inntrykk og alle hendelser kommer dette innlegget til å bli like langt som en bok.

 

Dag 1

Den første dagen gikk egentlig bare med til å kjøre i rundt 5-6 timer for å komme til Bushmanland. Og til å venne seg til at man faktisk kjører i 120 km/t over alle humper, og bilen blir utrolig nok ikke ødelagt selv om humpen er så stor at du hopper i setet. Fant fort ut at dette var ingenting. Er fortsatt overraska over at bilen (og vi) overlevde.
 

Herman, Tonje, Carro, Jeane, Kirsten, Amy og Cindy foran The Herminator!
 

Det var veldig rart å se, for når vi kjørte forbi en landsby eller "by", så var det bare en liten samling av blikkbokser der folk faktisk bodde. Akkurat som det fattige Afrika du ser på TV, utrolig trist og ganske ufattelig å se på. Men det var sånn det var overalt der.

På kvelden satte vi opp camp på en plass som het "Elephant Song", spiste middag og ble lært litt opp i stjernene og hvilke stjerner vi skulle navigere etter på nattskiftene for å se hvor lang tid det var gått. Hvert skift varte i ca 2 timer, og grunnen var at vi måtte holde liv i bålet så ingen ville dyr skulle komme, i tillegg til å høre etter dyr selv. For dette er faktisk et sted uten gjerder, vi bodde blant dyrene hele tiden og kunne aldri vite om det var en hyene, villhund eller elefant ved campen.
 

I gang med å sette opp teltene. 
 

Herman junior, Jeane og Herman rundt middagsbordet :-) (Heldigvis hadde han med mat, jeg trodde vi måtte fange vår egen middag hver dag)

 

Dag 2

Denne dagen var det tid for å møte Bushmennene. Og det var helt utrolig! Førsteinntrykket var bare "Wow, nå er vi virkelig i Afrika!" De gikk rundt i tradisjonelle skinnklær (kan vel knapt kalles klær), levde i knøttsmå stråhytter, ungene hang på ryggen og de hadde virkelig ingenting. Men de smilte hele tiden! Vi har så utrolig mye å lære av dem, og jeg er så glad for at jeg har hatt denne sjansen til å møte dem. De er i perfekt harmoni med naturen - de jakter i bushen, de sover i bushen og de lever i bushen. Men bruker ingenting mer enn det de akkurat trenger.
 

Noen av bushdamene, -ungene og en stråhytte bak.
 

 

Tro det eller ei, men her inne bor faktisk en hel familie! 
 

Her fikk vi lage vårt eget armbånd sammen med bushdamene, og de lager utrolig fine smykker!
 

Haha, ja, jeg er  møkkete. Men det er ingen nyhet, akkurat.

 

Første gangen vi prøvde å lage ild med pinner selv, noe som vi gjorde hver dag etterpå (siden vi ikke hadde lightere



Prøvde også å skyte med pil og bue! Lagd kun av ting fra naturen, selvsagt. Vi fikk en blink vi måtte treffe, hvis ikke ble det ikke middag den kvelden - men heldigvis var Amy god til å sikte :-) 
 

Og så var det tid for dans og lek! Utrolig morsomt, kvinnene hadde en egen lek som ikke var så veldig lett. Og mennene har "selvsagt" lov til å bryte inn når de er leie av å se på, så da kom de og tok fra oss frukten vi brukte som ball. Dansen har jeg dessverre ikke bilde av, men tror vi danset en slags velkomstdans som var ganske innviklet den også.
 

 

Vi var en del timer hos bushmennene og ble litt kjent med dem, selv om de bare snakker på et rart klikkespråk. Etterpå kjørte vi en liten tur, hvorfor husker jeg ikke akkurat nå. Men vi fikk hvert fall vårt første møte med et Baobab-tre :-) 
 

Treehugger! Dette var ikke et veldig stort et, da.
 

På kvelden var det igjen tid for litt sang og dans, og det var utrolig morsomt å se måten bushmennene hadde tolket forskjellige dyr og hendelser og laget danser etter det (jeg var med på Ørne-dansen). Og måten de sang på! Jeg prøvde, men hadde ikke sjans til å bruke strupen min på den måten.
 

Bushmennene rundt bålet.
 

Kirsten, Cindy og Amy danser giraff-dansen!
 

Dette var en helt spesiell opplevelse, og noe jeg alltid har hatt lyst til å se. Å få være med innfødte Afrikanere og danse rundt bålet, det var bare helt fantastisk. Jeg smilte fra øre til øre hele tiden, kan ikke tro at jeg faktisk har fått vært med på noe slikt! En kultur som ikke kunne vært mer annerledes enn vår på noe som helst måte.
 

Etterpå var det mat og kos rundt vårt bål igjen, sånn som det var hver kveld :-) (Men det var tidlig kveld da, ettersom vi flere ganger stod opp før sola - altså mellom fem og halv seks noen ganger)
 

Denne natta sov vi også ute, selv om vi av sikkerhetsgrunner egentlig ikke har lov. Superkoselig å sovne rundt bålet under stjernehimmelen sammen med resten av Team Jackal :-)

 

Dag 3


Tonje er litt syvsover :-)
 

Herman og Rambo i en av sine daglige morgensanger!

Men for å oppsummere denne dagen i ett stikkord: Elefanter! 


I Norge har vi elg og i Namibia elefanter :-)

Vi dro ut for å se om vi kunne finne noen elefanter, og gjett om vi gjorde! Etter en litt treg start og humpete vei (det var som en berg- og dalbane, og jeg lo så jeg nesten grein! Utrolig morsomt, folk hoppet så høyt at de faktisk stanget i taket) så vi vår første elefant, en kjempestor hann. Og etter det bare ballet det på seg! Sluttallet kom opp i 77 elefanter, som er rekord så langt i år. Kjempeartig, og jammen er de store i virkeligheten altså.

Elefant nr. 2 som vi så, også den som var nærmest bilen.
 

Vi stoppet på en slags "utkikkspost" på savannen ved et vannhull for å spise lunsj. Her måtte vi også i gang med å lage tau, for Herman ville se et ordentlig tau fra oss for at vi skulle få middag. Det ble laget av spesielle planter som vi samlet, måtte klemme tur safta og tvinne sammen noen lange slags fibre. 

Prøver å finne ut hvordan dette funker (bilde stjelt av Tonje)
 

Har endelig begynt med tvinninga. Og Herman ble faktisk veldig imponert over tauet vårt! :-) Ordentlig solid og bra, selv om vi ikke gjorde det på den måten man egentlig skal)
 

Var veldig pent der! (Bilde stjelt av Tonje)
 

Også så vi giraffer en km unna! Så forresten fem stk fra hyttevinduet vårt her på Harnas en morgen også :-) 
 

Det var også løvespor oppå våre bilspor, så på den timen vi var der hadde det gått en løve kun en kilometer eller to unna. Spennende!
 





Og plutselig havnet vi oppi en flokk med elefanter!

Så da var det fram med både hagla og pistolen og kjøre på alt vi kunne og håpe at det ikke var noen på veien foran oss - for det var ingen sjans til å snu eller rygge, så da måtte Herman i så fall prøvd å skremme dem vekk. Noen av de i den store flokken virket litt sinte og på vei til å løpe på oss, men vi slapp det heldigvis. Spenning i hverdagen var det nå læll!

Vi begynte også å få veldig dårlig tid, for det er ikke en bra ting å kjøre midt mellom elefantflokker i mørket - plutselig står det en foran bilen. Så da var det full fart tilbake, og jeg tror alle kjente adrenalinet litt ei stund. Men skikkelig  moro :-)
 


Min størrelse 37-fot i forhold til en elefantfot :-)
 

Og så ble det mørkt, haha.

Denne dagen sov vi på en ny camp, Camp Bravo, litt mer ute i bushen. Var egentlig ikke en camp engang, bare en liten plass under et Baobab-tre :-) 

Dag 4

Startet dagen med å se soloppgangen i et annet svært Baobab-tre, var veldig koselig!



Team Jackal :-)
 

 



Trøttings Majings  

Denne dagen gikk med til å finne mat ute i bushen sammen med bushmennene. Var veldig interessant å få være med på, å se hvordan de kjenner bushen ut og inn og måten de bruker den på for å skaffe mat og alt de trenger for å overleve. Når vi gikk fant de plutselig noen røtter eller blader og begynte å grave fram diverse spiselige planter. De har også spesielle ritualer, for eksempel måtte alle vi jentene sitte mens de gravde fram vannplanten, ellers betyr det ulykke eller noe lignende.



En stappfull Herminator! Sitter også et par bushmen i bagasjerommet, haha.
 



Bushdamene graver opp en vannplante. Legg merke til hvordan babyene er med på absolutt alt, de hang også på ryggen når vi danset og lekte. 
 



Amy og meg :-)
 



I gang med å fortære en vannplante! Faktisk veldig god, smakte egentlig bare vann. Det er altså de bruker når de ikke har rennende vann.



Ikke helt sikker på hva slags type smil dette er, men her er altså dagens lunsj! En bushpotato. 

Senere på dagen dro vi ut til en liten innsjø som kommer under regnsesongen, var veldig fint der. Fikk unnagjort årets første bad også :-)



Hele Jackal team!

  

Dag 5
 



Camp Bravo
 



Morgenfugler :-)
 

Jeg vet egentlig ikke helt hva som var planen denne dagen, men den startet i hvert fall med å kjøre rundt en del og se på forskjellige ting og lete etter en ny camp. Siden det akkurat har vært en av de våteste regnsesongene på mange år, var ikke det bare, bare akkurat! Vi måtte kjøre gjennom svære innsjøer med en diger tilhenger bakpå bilen, noe som etter hvert ble ganske ekkelt. Vann begynte å pøse inn i bilen, vi satte oss nesten fast hele tiden og vi var egentlig livredde for at vi måtte ut og svømme tilbake - da hadde vi ikke hatt noen av sakene våre og bilen hadde vi sikkert ikke fått løs før vannet blir borte om noen uker. Heldigvis klarer Herminator (nesten) alt! Ble litt mer spenning i hverdagen gitt :-)
 



Illustrasjonsbilde. Du ser det egentlig ikke så godt, men var vann nesten opp til vinduene på bilen.

 

Og vet du. The Herminator klarer seg gjennom en innsjø, men så kom det et laaaangt gjørmehull av en vei. Vi klarte oss noen meter, men så var det bom fast. Herman hadde ønsket at vi got stuck hele turen (han prøvde faktisk å sette oss fast i gjørma), men han var ikke helt overbegeistret for dette. Tilhengeren var nemlig på, i tillegg til reservehjulet under bilen, noe som gjør det veldig vanskelig å få løs bilen. Tja, vi prøvde, og prøvde en gang til, og prøvde enda en gang til, men vi kom ikke mye lenger. Etter et par timer klarte vi å komme oss løs, kjøre omtrent to meter, så satt vi like fast igjen.
 



The Herminator har endelig møtt sin overmann
 



Tilhengeren med all maten, teltene osv.
 



Gjørmebad! Alle hadde lyst til å ha gjørmekrig, men det ble ikke noe av siden vi faktisk ikke får vasket det av oss ute i bushen.
 



Smiler læll :-) Alle tok det veldig bra og synes egentlig det var morsomt å bli sittende fast
 



Gjørme-warrior!
 



Da ble det leftovers til lunsj ute i gjørmehullet, men ikke noe galt med det :-)

 

Til slutt ringte vi en annen bil for å dra oss ut, men guess what - it got stuck! Da måtte vi nesten bare le, det var for komisk.


Bil nr. 2 :-)
 

Vi klarte ikke å få den ut heller, så vi måtte ringe en tredje bil. Det begynte å bli mørkt, så til slutt satte vi oss i bilen og venta. Det var veldig koselig, vi satt i kanskje en halvannen time og sang og bare koste oss :-)
 

Thumbs up :-)
 

Endelig ble Herminator dratt løs :-)

Til sammen satt vi fast 5 og en halv time i gjørma, men det hele var bare en morsom opplevelse!



Dag 6

Siste dagen startet med en helt fantastisk soloppgang! Og en fantastisk Herman, uten at jeg kan si noe mer enn det.
 

Vakkert. Herman gjorde dette til et av de mest betydningsfulle øyeblikkene i mitt liv. Og dette er et minne jeg kommer til å verdsette høyt.
 

Ellers så bare slappet vi av i sola, spiste sen frokost og spilte spill :-) Lie dice het det, gikk basically ut på at om du ble tatt i å lyve fikk du en eyeliner-strek i ansiktet. Var veldig artig!
 

Herman får tegne på Amy.
 

Så pakket vi ned campen rundt klokka ett (tror jeg, ettersom vi brukte sola til å se hvor mye klokka var), og dro.
 

Siste gruppebilde av Jackal Team, med masse eyeliner i ansiktet :-)
 


Solnedgang på veien hjem.

Bushmanland var en helt fantastisk opplevelse som jeg anbefaler alle på Harnas å dra på! Det er virkelig verdt det, du får oppleve en verden som er det totalt motsatte av vår. Her har jeg bare skrevet fort om det vi gjorde, men ikke om alle følelsene du får av denne turen. Når du kjører gjennom landsbyer og ser små barn som bærer på babyer, guttunger som tigger og stryker på magen sin fordi de er sultne, familier som lever på et par kvadratmeter med blikk. Eller, for å snu det helt rundt, når du ser bushmennene som omtrent ikke eier nåla i veggen smiler og er lykkelige av hver minste lille ting, når du våkner opp til en helt fantastisk soloppgang, eller verdens beste Herman som må ha minst tre gruppeklemmer om dagen. (Herman alene er faktisk grunn nok til å dra til Bushmanland, har aldri møtt en person som han, og han har det største hjertet i verden.)

Det er ikke noe glamorøst i det hele tatt, vi dusjet ikke på seks dager, måtte gå på do i et hull vi gravde selv, måtte lage bål av pinner hver kveld, gå rundt konstant møkkete. Men du får virkelig et helt annet syn på ting, og lærer mye om både deg selv, det å samarbeide som en gruppe og litt om hva som faktisk betyr noe i livet. Det er rett og slett en helt utrolig opplevelse, som jeg aldri kommer til å glemme :-)

 




going away!

I morgen reiser jeg til Bushmanland!

Det går basically ut på at vi skal leve seks dager i bushen som ekte bushmen, altså de innfødte i Namibia. Vi er ni som reiser, kommer til å bli kjempegøy! Har nettopp pakket sekken min med litt klær, undertøy og masse solkrem. 

Vi får ikke lov til å ha med klokke, mobil, iPod eller noe teknologisk - utenom kamera. Vi skal leve etter naturen, stå opp ved soloppgang og legge oss ved solnedgang. Maten må vi skaffe selv, og bålet lages uten fyrstikker eller lighter. Regner det, blir det ingen mat. Vi får ikke dusjet på seks dager, og må gå på do i et hull! Og jeg gleder meg så sinnsykt :-) Kommer til å bli en kjempeopplevelse! 

Bushmanland er et område på 1 000 000 hektar uten gjerder rundt, så vi kommer til å leve ute i ekte ville Afrika, noe som betyr at det også er ville dyr rundt oss - løver, leoparder, villhunder, elefanter ... Men bålet holder forhåpentligvis dyrene unna om natta :-) Dessuten sitter vi vakt om natta, så det går nok fint! 

Vi skal også besøke de innfødte, det kommer til å bli kjempeinteressant! Men da er det i hvert fall ikke mulighet for å få tak i meg før onsdag/torsdag neste uke! Så skal jeg fortelle om hele turen når jeg kommer tilbake :-)

Hele poenget med turen er vel egentlig å komme så nærme naturen som mulig. Dette blir bra!
 

Bare for å vise mine fine bein etter jeg gjorde farmwork. Ser faktisk verre ut i virkeligheten, ser omtrent ikke ut som bein legger. Men sånn må man regne med her! :-)






busy days

Dagene her er så travle, og det er så moro! Klokka åtte på kvelden er jeg som regel klar for senga, noe som er ganske uvant, men gud så deilig. Her om dagen var det national holiday, og vi kunne sove lenger. Men jeg våknet av meg selv klokken seks, tok en kald/lunken dusj og så på soloppgangen :-) Herlig.

Jeg har drevet en del med food prep, ettersom vi er nødt til å være lærerne fra fredag av.
 


Lovely :-) 

I går var det release av sjakaler ute i Lifeline, et område på 8000 hektar der de setter ut igjen de dyrene som kan leve ute i det fri. 
 


Og i dag tidlig var det release av rundt 100 springbukker

Nei, jeg er ikke solbrent. Jeg bare liker å se sånn ut :-)
 

To springbukker som  måtte tas med til klinikken. 
 

Jeg har også vært sterk jente og bært ca 100 busker gjennom bushen (TORNER), og fått ca ett kutt på benet per busk. Jepp :-)
 


Slitne etter en hard dag

Blåmerke etter jeg ble bitt av baby bavianene. Synes nesten ikke på bildet, men man ser i hvert fall hvor stort det er. Er så heldig at jeg har  mange flere også!
 

Flytting av to springbukker før i dag

 

Og i kveld var det Lapa kveld! Siden mange folk drar i morgen. Det var kjempegøy, nesten alle kledde seg ut, de som jobber her kom ut og danset og vi lo masse og koste oss. Og god mat!

Vi var powerpuff girls! Haha, man får gjøre det beste ut av det man har.
 

The staff.
 

Bushfolkene som jobber her kom ut med kake til ei som har bursdag. De danset og sang på skikkelig afrikansk vis, det var kjempeartig!
 

Meg og Goeters, verdens eldste gepard - ca 120 i menneskeår!
 

Veien fra the village, hyttene der vi sover, til gården der vi jobber :-)
 

Meg og Tonje på sjakal-release
 


Goeters :-)

Ble veldig tifeldig bilder og bilderekkefølge og sånn nå, men skulle bare oppdatere litt :-) Jeg koser meg hvert fall masse videre, og det skjer noe hele tiden! Jeg har fått vært med på veldig mye forskjellig, og det er så moro.

Men nå er klokka snart halv tolv her (vi ligger en time bak Norge), og det kommer til å bli krise i morgen hvis jeg ikke sovner snart... Skulle vært i seng for tre timer siden.




first days at Harnas

Hurra, jeg har endelig internett! 

Forbered dere på et langt innlegg ;-)

Men herr-e-gud. Jeg har det så fantastisk! Åh, jeg vet ikke hvor jeg skal begynne en gang. Ja, vi bor basically  en savanne i hytter, sovner til lyden av vortesvin som romstrerer rundt trappa vår, og våkner av løvebrøl. Hver morgen. Det er så herlig! Vi bor ca 5 minutter unna selve gården, og her går det masse ville dyr rundt oss, som strutser, antiloper, vortesvin osvosv, som vi må gå forbi hver dag. Når vi sitter og spiser kan det være en struts fem meter unna.

Vi har også utedo, utevask og utedusj. Varme dusjer er en luksus her, eller forresten - dusjing generelt er luksus. Tenkte akkurat over at jeg dusjet for første gang i dag, fire dager etter jeg ankom Harnas (men var like møkkete igjen en time etterpå, takket være seks veldig snille bavianunger). Men det liker vi!

Selve Harnas gård er nydelig. Den er kjempesvær, og det går masse dyr rundt over alt - hunder, katter, en springbukk, esler, skilpadder, mungoer, kalkuner og litt diverse. Jeg elsker det. 

Det er også masse hard jobbing. Frokost er halv sju hver dag, også begynner vi vel en times tid etterpå. Enten med food prep, som går ut på å tilberede mat og mate dyrene, eller ting som baboon walk, bush burning, grave waterholes, lion darting eller hva enn som trengs å gjøres. Vi er rundt 50 stykker som er delt inn i fire grupper, og min gruppe har baby baboons, vervets (små aper), en blind vervet som er ekstremt søt, to baby meercats, en tenårings meercat, en ku, zebra, alle kattene, musene, en hest og en ørn. Som betyr at heldigvis trenger vi ikke å tilberede så mye kjøtt. Vi får servert eselhoder, ben og lignende som vi skal kutte opp - ikke veldig delikat.

I dag har vi "newbies" endelig fått lov til å gå inn i innhegningene, og det er så moro! Jeg har blitt litt forelsket i baby baboonsene, selv om de kan være ganske hardhente. De praktisk talt kler av deg, og finner absolutt ALT (til og med alle mulige piercinger). Og når du prøver å ta det tilbake, så klikker de og biter h-a-r-d-t. For å si det sånn, jeg har et par nye blåmerker på kroppen, og det gjør litt vondt å gå. Men det er sånn det skal være!

Jeg klarer ikke engang å beskrive hvor fantastisk dette stedet er. Ikke bare det at du får oppleve ville Afrika hver dag, men du føler virkelig at du gjør en jobb for dyrene. Uten oss ville ikke de fleste vært i live. Og Harnas gjør alt det de kan for at hvert eneste dyr til slutt skal bli sluppet fri igjen, men dessverre er det ikke det mulig med alle. 

Så, som en oppsummering består dagene av å stå opp kvart på seks, spise frokost, jobbe og bli skikkelig møkkete og svett, spise lunsj, jobbe litt mer, spise middag og så legge seg. Men til gjengjeld kan vi kose med alle dyrene flere timer om dagen når vi har fritid.

I tillegg er det forresten et filmcrew her som skal lage 40 1-timers episoder. Og det første som skjedde var jo selvsagt at vi ble filmet da vi kom ut av bilen ... Velvel.

Å, og en ting til - insektene her er STORE.

 

Så kommer et lite bildedryss :-)
 

Harnas gård.
 

Første møte med en gepard.
 

Summer, Africa's next top model.
 

En av våre elskede utedoer!
 

Utedusj, som varmes opp en gang om dagen av en vedovn.
 

Grilling av pinnebrød.
 

Veldig pent her :-)
 

Struts ved matbordet. Denne er dedikert til deg, mamma ;-)
 

Gården.
 

Hytta vår, Herero, ved soloppgang rundt klokka seks i dag tidlig.
 

Getting groomed. (De finner faktisk ting i håret som de spiser, som får meg til å lure på hvor rein jeg egentlig er siden jeg dusjet i dag tidlig...)
 

Litt skeptisk.

Noen av bushman-barna ville bli tatt bilde av.
 

Baby meerkats
 

 

Men nå må jeg legge meg! Skulle vært i seng for over tre timer siden, og jeg sitter igjen her helt alene. I tillegg er det et vortesvin som høres skremmende nærme ut der borte i mørket. 

Uansett så har jeg det i hvert fall helt fantastisk! Jeg savner dere hjemme veldig mye, og håper dere har det bra :-)




Windhoek

Heihå!

Nå har vi vært i Windhoek i rundt sju timer, litt sykt å tenke på! Endelig er vi i Afrika. Byen er plassert midt på en savanne, og "fare for elg"-skiltet er byttet ut med "fare for antiloper". Ikke minst kjører folk i 120 i 60-sona.

Deilig å være plassert på et ungdomsherberge, som forresten er veldig fint, etter å ha vært på reisefot i til sammen 33 timer. Den lange flyturen gikk heldigvis fint, men å vente på flyplassen i Johannesburg i 12 timer var egentlig litt forferdelig. Ett tips: Ta med teppe! Frøys rumpen av meg.

Ellers er livet fint, og i stedet for å bli med ut på bar legger vi oss klokken åtte som et par gamle damer :-) 

Og i morgen, dere! I morgen skjer det! Da reiser vi ut på Harnas gård, kjører tre timer ut til ingenmannsland, og der skal vi tilbringe de neste seks ukene. Helt vilt :-)
 

Venting.
 

Litt mer venting ...
 

Fornøyde med å komme fram til flyplassen, med bagasje og alt!
 

Rommet vårt for natten.

 

Chameleon, backpackerstedet der vi sover.

Mamma og pappa, hvis dere leser dette - jeg er veldig, veldig glad i dere!

Nå skal jeg sove, over og ut :-)




hits