Hei! 

 

Warning: superduperlangt innlegg

 

Her har det ikke vært internett på kjempelenge, så har ikke fått oppdatert noe som helst. Men veldig mye har skjedd! Det skjer alltid mye her, selv om hver dag på en måte er lik er hver dag allikevel veldig forskjellig. Jeg tror jeg bare må lage et oppsamlingsinnlegg der jeg skriver litt om de forskjellige "hovedtingene" jeg har gjort :-) Ingen spesiell rekkefølge eller noe, men mer i kategorier.

 

Walks

Det er hver dag forskjellige walks her, og bavian-, vervet-, marekatt- og caracal-walk er det vanligste. Har dessverre ikke fått gjort caracal-walk enda, men håper på å få gjøre det før jeg drar.

 

Baboon walk

Som noen kanskje vet er baby-bavianene favoritt-dyrene mine her. De kan være noen drittunger og teste deg og være ganske så brutale, men de er virkelig noen herlige vesener. Og å gå på tur med de er kjempefint! Først så løper vi ut i bushen med de og roper "kom, kom, kom, kom" til vi er langt nok unna gården. Og deretter bare rusler vi litt, de hopper opp på skulderen din og setter seg godt til rette (tisser litt også, hvis du er heldig), steller litt på håret ditt, hopper ned igjen, løper litt rundt, holder rundt beinet ditt og kikker opp på deg... Ja, i det hele tatt. Så finner vi et fint klatretre, setter oss ned og ser på at de koser seg. Forrige gang satt vi ved et villsvinhull, og de hadde det så sinnsykt gøy der. Alle seks bavianene løp rundt i noe som så ut som en blanding av gjemsel og sisten rundt og nedi det hullet, og de lo så innmari godt. Er det noe du bør høre en gang, så er det bavianlatter. Tror det er en av de fineste lydene i verden. Deretter fant de en høy busk, klatret opp og kastet seg ut i lufta, alle etter tur. Det var så moro å se på, måten de omtrent sto i kø på for å komme opp og så hoppe ned. Og som de koste seg! Når de trenger en pustepause kommer de bort til oss og sitter og tusler med litt forskjellig. Det er ingenting som å ha en bavian på fanget ditt som hengir seg helt til deg. Stelling av pels er viktig for dem, og du merker plutselig at du sitter der og tar oppgaven veldig seriøst. Du leter og plukker i pelsen mens bavianen vrir litt på seg så du skal komme til under halsen, og den blir helt sigen fordi den koser seg så. Noe så lite betyr så mye, og det er slik du virkelig former bånd til dyrene. Jeg klarer ikke å forklare det, men måten den bavianen snudde litt på seg så jeg skulle komme til var så betydningsfullt og et av de fineste øyeblikkene jeg har hatt her. Og måten bavianen stoler fullt og helt på deg og lar deg gjøre jobben din, det er så fantastisk. Det er ofte de små tingene som betyr mest.

 

 

Haha, sorry for sugne bilder, men printscreena fra en nettside. Så ikke før nå at linken også ble med. Her ser dere i hvert fall hvordan det foregår :-)

 

 

Elvis og Lloyd

Dette er de to minste bavianene, og de er så fantastisk søte. Du går inn i innhegningen, setter de på hofta di, holder godt fast og tar de med ut. Jeg har gått to ganger opp til kirka med dem, og en gang ute på plenen. De er så lekne og så barnslige! Her er det om å gjøre å være teitest mulig for å få mest ut av det. Du kaster dem i lufta, svinger dem rundt, kiler dem, løper og skriker og er rett og slett som et barn. Også er de lettere å kontrollere. Vil de bite så er det bare å dytte dem unna og begynne å leke, så går det over. Bortsett fra at Elvis som regel alltid vil bite når han leker også, da. Da vi gikk til kirka var det første gangen de var ordentlig ute, så de var ganske skeptiske i starten. Klamret seg til oss og lagde "warning sound" for ingenting. Men så slappet de mer av, vi kom fram og de stjal kirkelysene og begynte å spise på. Haha. Så satt vi ute og lekte og koste oss, gravde litt i sanden, inspiserte alt mulig og var veldig nysgjerrige. Noen ganger gikk de litt unna, og plutselig var det noe som skremte dem så de løp tilbake til oss og klamret seg fast. Helt herlig!

 

Hvis man vet hvordan man skal oppføre seg med dem kan man også ta med kamera her, fordi de er mye lettere å distrahere og mye mindre interesserte :-)

 

Elvis på vei til kirka for første gang! Litt småskummelt fortsatt.

 

Kosemose

Tråden på genseren min smaker alltid like godt!

 

Trenger en liten pustestund etter så masse lek :-)

 

Veldig random. Elvis ville ikke bli med på bildet.

 

Elvis i treet :-) 

 

 

Hei og hopp!

 

Først og fremst, les Tonje sitt innlegg om Bushmanland her. Fordi det er tusen ganger bedre enn mitt.

 

Tenkte jeg bare skulle legge ut et innlegg om hva gruppa mi, gruppe 1, gjør på en normal food prep-day :-) Siden food prep er en stor del av livet her, og hvert gruppemedlem gjør det minst to ganger i uka.

 

Vel, det starter nå mellom sju og halv åtte, med at vi samler inn alle bollene fra gårsdagen og så kutter vi opp all maten for hele dagen.

 

Tja, her er badekaret vi vasker alt i. Så alt drittet ligger oppi her, ørnebæsj og blod er et par eksempler. Og det er ganske utrolig at når vi vil forte oss å vaske av oss litt, så føler vi oss faktisk renere etter vi har vasket hendene i dette vannet. Slik er det på Harnas!

Gruppe 1 er så heldige at de får grave i leftoversene! Så det folk ikke spiser dagen før, får jeg leke med dagen etter :-) Dette er altså mat for bavianene og vervetsene (som jeg ikke klarer å finne ut hva heter på norsk) på morgenen.

Gruppe 1 er gul! Som dere kan se er vi veldig heldige og har masse frukt og grønnsaker å kutte opp, og nesten ikkenoe kjøtt (selv om leftoversene er tusen ganger eklere enn kjøtt).

 

Dette er vi vel ferdige med rundt halv ti-ti en gang, og så er det tid for å mate dyrene og rengjøre enclosursene. Sorry for norsk-engelsk forresten, det er utrolig hvor fort du glemmer norske ord når du snakker engelsk 24/7. Enclosure betyr vel innhegning.

 

Så, dyrene vi mater er musene og rottene (som senere blir uglemat, veldig koselig), vervetsene, de seks baby-bavianene, Audrey den blinde vervet-apen, ørnen Lasse, baby-marekattene, marekatten Hakuna, kua Mighty og zebraen Delilah, hesten Princess, alle hundre-og-ørten kattene som tusler rundt på gården og, fra i dag av, en porcupine (google det, jeg vet ikke det norske ordet for det) og en kanin :-)

 

Siden musene ikke er så mye å ta bilde av, starter vi med Lasse!

Lasse er en ørn som har knekt en fot og en vinge. Men han har blitt myyye bedre de siste ukene, nesten litt for selvsikker nå. Vil ikke bli bitt av det nebbet akkurat.

Den blinde verveten Audrey, som er så usannsynlig søt. Hun elsker å bli lest for, sunget for eller at du leser dikt til henne.

 

Så, siden vi var så heldige i dag at bavianene og vervetsene var ute på walk, rengjorde vi innhegningene deres før vi matet resten av dyrene. Rengjøring med bavianene inne kan mildt sagt være et helvete. De stjeler (og gir selvfølgelig ikke fra seg, med annet du vil ha fem nye blåmerker), drar utover igjen alt vi har raket, hopper i blaut gjørme og så på deg... Ja, tar omtrent en time ekstra hvis de er inne. Men jeg elsker dem! De er utrolig herlige :-)

 

Vi raker opp møkk, skifter og skrubber vannhull, skrubber huset deres, plassene de får mat osvosv. I hver enclosure.

 

En av de fire caracalsene, trooor kanskje det heter ørkengaupe på norsk, som vi lager mat til og rengjør innhegningen til. Hvorfor vi ikke mater dem vet jeg ikke, tror kanskje Marietta (the boss) vil gjøre det selv.

 

Vi rengjør omtrent fem enclosures hver dag, og det tar ganske lang tid. Tror vi er gruppa som må rengjøre mest hver dag, vi er hvert fall alltid ferdig sist. Men det gjør ikke noe, for jeg elsker dyrene gruppa mi har :-)

Så er det å fortsette å mate, her er the gay couple, Mighty and Delilah. Ja, Delilah er hankjønn forresten. Og han er gal.

 

Og så mater vi de hundre-og-ørten kattene, men det var heller ikke så mye å ta bilde av. Vi bare går fra skål til skål over hele gården.

Men så, dere! Så er det tid for å fange gresshopper til baby-marekattene. 20 stykker. Og ja, det er like vanskelig som det høres ut som.

Men så blir marekattene veeeldig glade for det, da :-) Også ser jeg ut som en and.

 

Vi mater også marekatten Hakuna klokka tolv og fem, men jeg var ikke inne med henne i dag, så fikk ikke tatt noen bilder. Men hun er det søteste vesenet på jorda! Utenom Rocky da, selvsagt.

 

Til slutt mater vi vervetsene og bavianene når de er tilbake. Vervetsene får bare maten i en slags tunnel, men bavianene kan være en ganske møkkete affære. Alle seks hopper på deg og kaster restemat over alt for å få den beste maten. But it's all good :-)

 

Gruppa mi er som regel ferdig mellom halv ett og ett, og lunsj er klokka ett. Så vi har masse jobb på food prep, men jeg liker det veldig godt!

Noen ganger er det litt ventetid utenfor Lapa før lunsj. Summer er også med. Og Summer er forresten en drittunge, prøver alltid å stabbe (det eneste norske ordet jeg klarer å finne for det er "knivstikke", men det blir litt feil) folk med hornene sine.

 

Etter lunsj har vi fri til klokka tre, så da er det som regel playtime :-)

På med bavianklærne! Den t-skjorta er forresten helt ubeskrivelig møkkete, men jeg bruker den bare inne med dem. De har også revet shortsen min i filler, så jeg måtte starte med tights! Tommelopp :-)

Leker med Elvis og Lloydie :-) Det er de to minste bavianene, ikke de seks gruppa mi har ansvaret for. De er som små babyer, du bare kaster dem rundt og skriker og kiler og lager rare lyder og de elsker det. Og vi elsker dem :-) Dessuten er de ikke like brutale.

 

Fra halv to til tre bruker folk som regel enten å være inne med dyrene, slappe av på plenen, løpe ned til Village for å ta en dusj eller vaske klær eller lignende.

 



Så er det tid for afternoon meeting under the tree. Her spiser vi kjeks og drikker juice/saft, og de som ikke er på food prep velger aktiviteter for resten av dagen. Som regel går det i caracal/baboon/vervet/baby meerkats walk. Food prep-folka bare fortsetter med afternoon feeding.

Og vi starter med Princess :-) Og litt diverse andre halv-ville hester.

Bare fordi det er koselig. Et halvt eselhode vi tilfeldigvis rusla forbi.

Her er the rabbit and the porcupine! Vet ikke navnene på dem enda, men vi har hvert fall akkurat fått ansvaret for dem.

 

Og så er det mating av baby-bavianene, vervetsene, Audrey og Lasse igjen. Pluss et par katter her og der.

Og baby-marekattene får kjøtt og melk :-)

 

Da er det bare igjen rengjøringa vi ikke rakk på morgenen, som regel ikke mye. Så er food prep over, klokka nærmer seg fem-seks og vi er klare for middag og deretter senga!

 

Og siden det var pølse snurret på en pinne til middag i dag måtte det dokumenteres! I tillegg til åtte poteter.

 

Følte dette var et veldig uinteressant innlegg, men det får ikke hjelpe. Ville bare vise hva en food prep-dag består av :-) Mange mennesker synes det er utrolig kjedelig, men jeg liker det veldig godt. Du får faktisk se hvordan det står til med dyrene og også være med å gjøre så de har det bra. Det er ganske slitsomt noen ganger, men det er verdt det :-) Føler meg alltid fornøyd når jeg er ferdig med food prep, for jeg vet jeg har gjort en god innsats.

 

Nå er det forresten snart bare to uker til jeg drar hjem! Det er ganske sykt!

 

Min bedre halvdel var også så snill at han påpekte et par feil i forrige innlegg. Hadde visst skrevet stjelt i stedet for stjålet, og klemme tur i stedet for klemme ut. Hahaha, den siste er jo bare latterlig, det er jo faktisk totning! Men ja, norsken min suger, jeg klarer ikke å snakke norsk lenger, i hvert fall ikke skrive. I det minste blir engelsken bedre :-)

Heihei! 

 

Har endelig fått tilbake internett her, har prøvd å poste et innlegg om Bushmanland siden fredag. Det var i hvert fall virkelig en fantastisk opplevelse. Jeg har lært så mye denne uka, og fått oppleve ting jeg aldri kunne hatt sjansen til noe annet sted. Dette blir egentlig ganske overfladisk, for hvis jeg skal fortelle om alle inntrykk og alle hendelser kommer dette innlegget til å bli like langt som en bok.

 

Dag 1

Den første dagen gikk egentlig bare med til å kjøre i rundt 5-6 timer for å komme til Bushmanland. Og til å venne seg til at man faktisk kjører i 120 km/t over alle humper, og bilen blir utrolig nok ikke ødelagt selv om humpen er så stor at du hopper i setet. Fant fort ut at dette var ingenting. Er fortsatt overraska over at bilen (og vi) overlevde.

 

Herman, Tonje, Carro, Jeane, Kirsten, Amy og Cindy foran The Herminator!

 

Det var veldig rart å se, for når vi kjørte forbi en landsby eller "by", så var det bare en liten samling av blikkbokser der folk faktisk bodde. Akkurat som det fattige Afrika du ser på TV, utrolig trist og ganske ufattelig å se på. Men det var sånn det var overalt der.

 

På kvelden satte vi opp camp på en plass som het "Elephant Song", spiste middag og ble lært litt opp i stjernene og hvilke stjerner vi skulle navigere etter på nattskiftene for å se hvor lang tid det var gått. Hvert skift varte i ca 2 timer, og grunnen var at vi måtte holde liv i bålet så ingen ville dyr skulle komme, i tillegg til å høre etter dyr selv. For dette er faktisk et sted uten gjerder, vi bodde blant dyrene hele tiden og kunne aldri vite om det var en hyene, villhund eller elefant ved campen.

 

I gang med å sette opp teltene. 

 

Herman junior, Jeane og Herman rundt middagsbordet :-) (Heldigvis hadde han med mat, jeg trodde vi måtte fange vår egen middag hver dag)

 

 

Dag 2

Denne dagen var det tid for å møte Bushmennene. Og det var helt utrolig! Førsteinntrykket var bare "Wow, nå er vi virkelig i Afrika!" De gikk rundt i tradisjonelle skinnklær (kan vel knapt kalles klær), levde i knøttsmå stråhytter, ungene hang på ryggen og de hadde virkelig ingenting. Men de smilte hele tiden! Vi har så utrolig mye å lære av dem, og jeg er så glad for at jeg har hatt denne sjansen til å møte dem. De er i perfekt harmoni med naturen - de jakter i bushen, de sover i bushen og de lever i bushen. Men bruker ingenting mer enn det de akkurat trenger.

 

Noen av bushdamene, -ungene og en stråhytte bak.

 

 

Tro det eller ei, men her inne bor faktisk en hel familie! 

 

Her fikk vi lage vårt eget armbånd sammen med bushdamene, og de lager utrolig fine smykker!

 



Haha, ja, jeg er  møkkete. Men det er ingen nyhet, akkurat.

 

Første gangen vi prøvde å lage ild med pinner selv, noe som vi gjorde hver dag etterpå (siden vi ikke hadde lightere

Prøvde også å skyte med pil og bue! Lagd kun av ting fra naturen, selvsagt. Vi fikk en blink vi måtte treffe, hvis ikke ble det ikke middag den kvelden - men heldigvis var Amy god til å sikte :-) 

 

Og så var det tid for dans og lek! Utrolig morsomt, kvinnene hadde en egen lek som ikke var så veldig lett. Og mennene har "selvsagt" lov til å bryte inn når de er leie av å se på, så da kom de og tok fra oss frukten vi brukte som ball. Dansen har jeg dessverre ikke bilde av, men tror vi danset en slags velkomstdans som var ganske innviklet den også.

 

Vi var en del timer hos bushmennene og ble litt kjent med dem, selv om de bare snakker på et rart klikkespråk. Etterpå kjørte vi en liten tur, hvorfor husker jeg ikke akkurat nå. Men vi fikk hvert fall vårt første møte med et Baobab-tre :-) 

Treehugger! Dette var ikke et veldig stort et, da.

 

 

På kvelden var det igjen tid for litt sang og dans, og det var utrolig morsomt å se måten bushmennene hadde tolket forskjellige dyr og hendelser og laget danser etter det (jeg var med på Ørne-dansen). Og måten de sang på! Jeg prøvde, men hadde ikke sjans til å bruke strupen min på den måten.

Bushmennene rundt bålet.

Kirsten, Cindy og Amy danser giraff-dansen!

 

Dette var en helt spesiell opplevelse, og noe jeg alltid har hatt lyst til å se. Å få være med innfødte Afrikanere og danse rundt bålet, det var bare helt fantastisk. Jeg smilte fra øre til øre hele tiden, kan ikke tro at jeg faktisk har fått vært med på noe slikt! En kultur som ikke kunne vært mer annerledes enn vår på noe som helst måte.

Etterpå var det mat og kos rundt vårt bål igjen, sånn som det var hver kveld :-) (Men det var tidlig kveld da, ettersom vi flere ganger stod opp før sola - altså mellom fem og halv seks noen ganger)

 

Denne natta sov vi også ute, selv om vi av sikkerhetsgrunner egentlig ikke har lov. Superkoselig å sovne rundt bålet under stjernehimmelen sammen med resten av Team Jackal :-)

 

 

Dag 3

Tonje er litt syvsover :-)

Herman og Rambo i en av sine daglige morgensanger!

 

Men for å oppsummere denne dagen i ett stikkord: Elefanter! 

 

I Norge har vi elg og i Namibia elefanter :-)

 

Vi dro ut for å se om vi kunne finne noen elefanter, og gjett om vi gjorde! Etter en litt treg start og humpete vei (det var som en berg- og dalbane, og jeg lo så jeg nesten grein! Utrolig morsomt, folk hoppet så høyt at de faktisk stanget i taket) så vi vår første elefant, en kjempestor hann. Og etter det bare ballet det på seg! Sluttallet kom opp i 77 elefanter, som er rekord så langt i år. Kjempeartig, og jammen er de store i virkeligheten altså.

 

 

 

Elefant nr. 2 som vi så, også den som var nærmest bilen.

 

Vi stoppet på en slags "utkikkspost" på savannen ved et vannhull for å spise lunsj. Her måtte vi også i gang med å lage tau, for Herman ville se et ordentlig tau fra oss for at vi skulle få middag. Det ble laget av spesielle planter som vi samlet, måtte klemme tur safta og tvinne sammen noen lange slags fibre.

 

 

 

Prøver å finne ut hvordan dette funker (bilde stjelt av Tonje)



Har endelig begynt med tvinninga. Og Herman ble faktisk veldig imponert over tauet vårt! :-) Ordentlig solid og bra, selv om vi ikke gjorde det på den måten man egentlig skal)

 

Var veldig pent der! (Bilde stjelt av Tonje)

 

Også så vi giraffer en km unna! Så forresten fem stk fra hyttevinduet vårt her på Harnas en morgen også :-) 

 

Det var også løvespor oppå våre bilspor, så på den timen vi var der hadde det gått en løve kun en kilometer eller to unna. Spennende!

 




Og plutselig havnet vi oppi en flokk med elefanter!

 

Så da var det fram med både hagla og pistolen og kjøre på alt vi kunne og håpe at det ikke var noen på veien foran oss - for det var ingen sjans til å snu eller rygge, så da måtte Herman i så fall prøvd å skremme dem vekk. Noen av de i den store flokken virket litt sinte og på vei til å løpe på oss, men vi slapp det heldigvis. Spenning i hverdagen var det nå læll!

 

Vi begynte også å få veldig dårlig tid, for det er ikke en bra ting å kjøre midt mellom elefantflokker i mørket - plutselig står det en foran bilen. Så da var det full fart tilbake, og jeg tror alle kjente adrenalinet litt ei stund. Men skikkelig  moro :-)

 

Min størrelse 37-fot i forhold til en elefantfot :-)

 

Og så ble det mørkt, haha.

 

Denne dagen sov vi på en ny camp, Camp Bravo, litt mer ute i bushen. Var egentlig ikke en camp engang, bare en liten plass under et Baobab-tre :-)

 

 

Dag 4

Startet dagen med å se soloppgangen i et annet svært Baobab-tre, var veldig koselig :-)

 



Team Jackal :-)

 



Trøttings Majings

 

 

Denne dagen gikk med til å finne mat ute i bushen sammen med bushmennene. Var veldig interessant å få være med på, å se hvordan de kjenner bushen ut og inn og måten de bruker den på for å skaffe mat og alt de trenger for å overleve. Når vi gikk fant de plutselig noen røtter eller blader og begynte å grave fram diverse spiselige planter. De har også spesielle ritualer, for eksempel måtte alle vi jentene sitte mens de gravde fram vannplanten, ellers betyr det ulykke eller noe lignende.

 



En stappfull Herminator! Sitter også et par bushmen i bagasjerommet, haha.

 



Bushdamene graver opp en vannplante. Legg merke til hvordan babyene er med på absolutt alt, de hang også på ryggen når vi danset og lekte.

 



Amy og meg :-)

 



I gang med å fortære en vannplante! Faktisk veldig god, smakte egentlig bare vann. Det er altså de bruker når de ikke har rennende vann.

 



Ikke helt sikker på hva slags type smil dette er, men her er altså dagens lunsj! En bushpotato. 

 

Senere på dagen dro vi ut til en liten innsjø som kommer under regnsesongen, var veldig fint der. Fikk unnagjort årets første bad også :-)

 



Hele Jackal team!

 

 

Dag 5

 



Camp Bravo

 



Morgenfugler :-)

 

Jeg vet egentlig ikke helt hva som var planen denne dagen, men den startet i hvert fall med å kjøre rundt en del og se på forskjellige ting og lete etter en ny camp. Siden det akkurat har vært en av de våteste regnsesongene på mange år, var ikke det bare, bare akkurat! Vi måtte kjøre gjennom svære innsjøer med en diger tilhenger bakpå bilen, noe som etter hvert ble ganske ekkelt. Vann begynte å pøse inn i bilen, vi satte oss nesten fast hele tiden og vi var egentlig livredde for at vi måtte ut og svømme tilbake - da hadde vi ikke hatt noen av sakene våre og bilen hadde vi sikkert ikke fått løs før vannet blir borte om noen uker. Heldigvis klarer Herminator (nesten) alt! Ble litt mer spenning i hverdagen gitt :-)

 



Illustrasjonsbilde. Du ser det egentlig ikke så godt, men var vann nesten opp til vinduene på bilen.

 

Og så vet du. The Herminator klarer seg gjennom en innsjø, men så kom det et laaaangt gjørmehull av en vei. Vi klarte oss noen meter, men så var det bom fast. Herman hadde ønsket at vi got stuck hele turen (han prøvde faktisk å sette oss fast i gjørma), men han var ikke helt overbegeistret for dette. Tilhengeren var nemlig på, i tillegg til reservehjulet under bilen, noe som gjør det veldig vanskelig å få løs bilen. Tja, vi prøvde, og prøvde en gang til, og prøvde enda en gang til, men vi kom ikke mye lenger. Etter et par timer klarte vi å komme oss løs, kjøre omtrent to meter, så satt vi like fast igjen.

 



The Herminator har endelig møtt sin overmann

 



Tilhengeren med all maten, teltene osv

 



Gjørmebad! Alle hadde lyst til å ha gjørmekrig, men det ble ikke noe av siden vi faktisk ikke får vasket det av oss ute i bushen.

 



Smiler læll :-) Alle tok det veldig bra og synes egentlig det var morsomt å bli sittende fast

 



Gjørme-warrior!

 



Da ble det leftovers til lunsj ute i gjørmehullet, men ikke noe galt med det :-)

 

Til slutt ringte vi en annen bil for å dra oss ut, men guess what - it got stuck! Da måtte vi nesten bare le, det var for komisk.



Bil nr. 2 :-)

 

Vi klarte ikke å få den ut heller, så vi måtte ringe en tredje bil. Det begynte å bli mørkt, så til slutt satte vi oss i bilen og venta. Det var veldig koselig, vi satt i kanskje en halvannen time og sang og bare koste oss :-)

 

Thumbs up :-)

 

Endelig ble Herminator dratt løs :-)

 

Til sammen satt vi fast 5 og en halv time i gjørma, men det hele var bare en morsom opplevelse!

 

Dag 6

Siste dagen startet med en helt fantastisk soloppgang!

 

Vakkert :-)

 

Ellers så bare slappet vi av i sola, spiste sen frokost og spilte spill :-) Lie dice het det, gikk basically ut på at om du ble tatt i å lyve fikk du en eyeliner-strek i ansiktet. Var veldig artig!

 

Herman får tegne på Amy

 

Så pakket vi ned campen rundt klokka ett (tror jeg, ettersom vi brukte sola til å se hvor mye klokka var), og dro.

 

Siste gruppebilde av Jackal Team, med masse eyeliner i ansiktet :-)

 

 

Solnedgang på veien hjem.

 

Bushmanland var en helt fantastisk opplevelse som jeg anbefaler alle på Harnas å dra på! Det er virkelig verdt det, du får oppleve en verden som er det totalt motsatte av vår. Her har jeg bare skrevet fort om det vi gjorde, men ikke om alle følelsene du får av denne turen. Når du kjører gjennom landsbyer og ser små barn som bærer på babyer, guttunger som tigger og stryker på magen sin fordi de er sultne, familier som lever på et par kvadratmeter med blikk. Eller, for å snu det helt rundt, når du ser bushmennene som omtrent ikke eier nåla i veggen smiler og er lykkelige av hver minste lille ting, når du våkner opp til en helt fantastisk soloppgang, eller verdens beste Herman som må ha minst tre gruppeklemmer om dagen. (Herman alene er faktisk grunn nok til å dra til Bushmanland, har aldri møtt en person som han, og han har det største hjertet i verden.)

 

 

Det er ikke noe glamorøst i det hele tatt, vi dusjet ikke på seks dager, måtte gå på do i et hull vi gravde selv, måtte lage bål av pinner hver kveld, gå rundt konstant møkkete. Men du får virkelig et helt annet syn på ting, og lærer mye om både deg selv, det å samarbeide som en gruppe og litt om hva som faktisk betyr noe i livet. Det er rett og slett en helt utrolig opplevelse, som jeg aldri kommer til å glemme :-)

 

I morgen reiser jeg til Bushmanland!

 

Det går basically ut på at vi skal leve seks dager i bushen som ekte bushmen, altså de innfødte i Namibia. Vi er ni som reiser, kommer til å bli kjempegøy! Har nettopp pakket sekken min med litt klær, undertøy og masse solkrem.

 

Vi får ikke lov til å ha med klokke, mobil, iPod eller noe teknologisk - utenom kamera. Vi skal leve etter naturen, stå opp ved soloppgang og legge oss ved solnedgang. Maten må vi skaffe selv, og bålet lages uten fyrstikker eller lighter. Regner det, blir det ingen mat. Vi får ikke dusjet på seks dager, og må gå på do i et hull! Og jeg gleder meg så sinnsykt :-) Kommer til å bli en kjempeopplevelse!

 

Bushmanland er et område på 1 000 000 hektar uten gjerder rundt, så vi kommer til å leve ute i ekte ville Afrika, noe som betyr at det også er ville dyr rundt oss - løver, leoparder, villhunder, elefanter ... Men bålet holder forhåpentligvis dyrene unna om natta :-) Dessuten sitter vi vakt om natta, så det går nok fint!

 

Vi skal også besøke de innfødte, det kommer til å bli kjempeinteressant! Men da er det i hvert fall ikke mulighet for å få tak i meg før onsdag/torsdag neste uke! Så skal jeg fortelle om hele turen når jeg kommer tilbake :-)

 

Hele poenget med turen er vel egentlig å komme så nærme naturen som mulig. Dette blir bra!

 

 

Bare for å vise mine fine bein etter jeg gjorde farmwork. Ser faktisk verre ut i virkeligheten, ser omtrent ikke ut som bein legger. Men sånn må man regne med her! :-)


Dagene her er så travle, og det er så moro! Klokka åtte på kvelden er jeg som regel klar for senga, noe som er ganske uvant, men gud så deilig. Her om dagen var det national holiday, og vi kunne sove lenger. Men jeg våknet av meg selv klokken seks, tok en kald/lunken dusj og så på soloppgangen :-) Herlig.

 

Jeg har drevet en del med food prep, ettersom vi er nødt til å være lærerne fra fredag av.

 

Lovely :-)

 

I går var det release av sjakaler ute i Lifeline, et område på 8000 hektar der de setter ut igjen de dyrene som kan leve ute i det fri. 

 

 

 

Og i dag tidlig var det release av rundt 100 springbukker



 

Nei, jeg er ikke solbrent. Jeg bare liker å se sånn ut :-)

 

To springbukker som  måtte tas med til klinikken.

 

Jeg har også vært sterk jente og bært ca 100 busker gjennom bushen (TORNER), og fått ca ett kutt på benet per busk. Jepp :-)

Slitne etter en hard dag

Blåmerke etter jeg ble bitt av baby bavianene. Synes nesten ikke på bildet, men man ser i hvert fall hvor stort det er. Er så heldig at jeg har  mange flere også!

Flytting av to springbukker før i dag

 

Og i kveld var det Lapa kveld! Siden mange folk drar i morgen. Det var kjempegøy, nesten alle kledde seg ut, de som jobber her kom ut og danset og vi lo masse og koste oss. Og god mat!

Vi var powerpuff girls! Haha, man får gjøre det beste ut av det man har.

The staff.

Bushfolkene som jobber her kom ut med kake til ei som har bursdag. De danset og sang på skikkelig afrikansk vis, det var kjempeartig!

Meg og Goeters, verdens eldste gepard - ca 120 i menneskeår!

Veien fra the village, hyttene der vi sover, til gården der vi jobber :-)

Meg og Tonje på sjakal-release

Goeters :-)

 

Ble veldig tifeldig bilder og bilderekkefølge og sånn nå, men skulle bare oppdatere litt :-) Jeg koser meg hvert fall masse videre, og det skjer noe hele tiden! Jeg har fått vært med på veldig mye forskjellig, og det er så moro.

 

Men nå er klokka snart halv tolv her (vi ligger en time bak Norge), og det kommer til å bli krise i morgen hvis jeg ikke sovner snart... Skulle vært i seng for tre timer siden :-)

Hurra, jeg har endelig internett!

 

Forbered dere på et langt innlegg ;-)

 

Men herr-e-gud. Jeg har det så fantastisk! Åh, jeg vet ikke hvor jeg skal begynne en gang. Ja, vi bor basically på en savanne i hytter, sovner til lyden av vortesvin som romstrerer rundt trappa vår, og våkner av løvebrøl. Hver morgen. Det er så herlig! Vi bor ca 5 minutter unna selve gården, og her går det masse ville dyr rundt oss, som strutser, antiloper, vortesvin osvosv, som vi må gå forbi hver dag. Når vi sitter og spiser kan det være en struts fem meter unna.

 

Vi har også utedo, utevask og utedusj. Varme dusjer er en luksus her, eller forresten - dusjing generelt er luksus. Tenkte akkurat over at jeg dusjet for første gang i dag, fire dager etter jeg ankom Harnas (men var like møkkete igjen en time etterpå, takket være seks veldig snille bavianunger). Men det liker vi!

 

Selve Harnas gård er nydelig. Den er kjempesvær, og det går masse dyr rundt over alt - hunder, katter, en springbukk, esler, skilpadder, mungoer, kalkuner og litt diverse. Jeg elsker det.

 

Det er også masse hard jobbing. Frokost er halv sju hver dag, også begynner vi vel en times tid etterpå. Enten med food prep, som går ut på å tilberede mat og mate dyrene, eller ting som baboon walk, bush burning, grave waterholes, lion darting eller hva enn som trengs å gjøres. Vi er rundt 50 stykker som er delt inn i fire grupper, og min gruppe har baby baboons, vervets (små aper), en blind vervet som er ekstremt søt, to baby meercats, en tenårings meercat, en ku, zebra, alle kattene, musene, en hest og en ørn. Som betyr at heldigvis trenger vi ikke å tilberede så mye kjøtt. Vi får servert eselhoder, ben og lignende som vi skal kutte opp - ikke veldig delikat.

 

I dag har vi "newbies" endelig fått lov til å gå inn i innhegningene, og det er så moro! Jeg har blitt litt forelsket i baby baboonsene, selv om de kan være ganske hardhente. De praktisk talt kler av deg, og finner absolutt ALT (til og med alle mulige piercinger). Og når du prøver å ta det tilbake, så klikker de og biter h-a-r-d-t. For å si det sånn, jeg har et par nye blåmerker på kroppen, og det gjør litt vondt å gå. Men det er sånn det skal være!

 

Jeg klarer ikke engang å beskrive hvor fantastisk dette stedet er. Ikke bare det at du får oppleve ville Afrika hver dag, men du føler virkelig at du gjør en jobb for dyrene. Uten oss ville ikke de fleste vært i live. Og Harnas gjør alt det de kan for at hvert eneste dyr til slutt skal bli sluppet fri igjen, men dessverre er det ikke det mulig med alle. 

 

Så, som en oppsummering består dagene av å stå opp kvart på seks, spise frokost, jobbe og bli skikkelig møkkete og svett, spise lunsj, jobbe litt mer, spise middag og så legge seg. Men til gjengjeld kan vi kose med alle dyrene flere timer om dagen når vi har fritid.

 

I tillegg er det forresten et filmcrew her som skal lage 40 1-timers episoder. Og det første som skjedde var jo selvsagt at vi ble filmet da vi kom ut av bilen ... Velvel.

 

Å, og en ting til - insektene her er STORE.

 

Så kommer et lite bildedryss :-)

 

Harnas gård.

Første møte med en gepard.

Summer, Africa's next top model.

En av våre elskede utedoer!

Utedusj, som varmes opp en gang om dagen av en vedovn.

Grilling av pinnebrød.

Veldig pent her :-)

Struts ved matbordet. Denne er til deg, mamma ;-)

Gården.

Hytta vår, Herero, ved soloppgang rundt klokka seks i dag tidlig.

Getting groomed. (De finner faktisk ting i håret som de spiser, som får meg til å lure på hvor rein jeg egentlig er siden jeg dusjet i dag tidlig...)

Skeptisk.

Noen av bushman-barna ville bli tatt bilde av.

Baby meercats

Baby meercat :-)

 

 

Men nå må jeg legge meg! Skulle vært i seng for over tre timer siden, og jeg sitter igjen her helt alene. I tillegg er det et vortesvin som høres skremmende nærme ut der borte i mørket.

 

Uansett så har jeg det i hvert fall helt fantastisk! Jeg savner dere hjemme veldig mye, og håper dere har det bra :-)

Heihå!

 

Nå har vi vært i Windhoek i rundt sju timer, litt sykt å tenke på! Endelig er vi i Afrika. Byen er plassert midt på en savanne, og "fare for elg"-skiltet er byttet ut med "fare for antiloper". Ikke minst kjører folk i 120 i 60-sona.

 

Deilig å være plassert på et ungdomsherberge, som forresten er veldig fint, etter å ha vært på reisefot i til sammen 33 timer. Den lange flyturen gikk heldigvis fint, men å vente på flyplassen i Johannesburg i 12 timer var egentlig litt forferdelig. Ett tips: Ta med teppe! Frøys rumpen av meg.

 

Ellers er livet fint, og i stedet for å bli med ut på bar legger vi oss klokken åtte som et par gamle damer :-)

 

Og i morgen, dere! I morgen skjer det! Da reiser vi ut på Harnas gård, kjører tre timer ut til ingenmannsland, og der skal vi tilbringe de neste seks ukene. Helt vilt :-)

 

 

Venting.

Litt mer venting ...

 

Fornøyde med å komme fram til flyplassen, med bagasje og alt!

Rommet vårt for natten.

Chameleon, backpackerstedet der vi sover.

 

 

Mamma, hvis du leser dette - jeg er veldig, veldig glad i deg!

 

Nå skal jeg sove, over og ut :-)

Da var jeg kommet til dette tidspunktet, endelig. Jeg skal ut i den store verden og oppleve noe jeg har drømt om så lenge jeg kan huske. Oi.

 

Siden det er mange som har lurt på hva jeg skal, kan jeg jo skrive kort om det. Jeg skal altså jobbe frivillig på noe som heter Noahs Ark, i Namibia nesten helt sør i Afrika. Det er en gård som kort og godt tar i mot alle dyr som trenger det, her blir ingen bortvist, og gjør det de kan for å gi de et godt liv, eller - best av alt - sette de ut igjen i det fri. I bunn og grunn gjør vi frivillige alt det som trengs for dyrene, og det innebærer masse dirty work, for å si det mildt. Men til gjengjeld kommer vi i nærkontakt med afrikanske dyr og den afrikanske villmarken, noe som for meg er helt ubeskrivelig.

 

Du kan lese mer om det her, her og her, eller på Harnas' Facebook-side. (Jeg reiser forresten gjennom Atlantis og er storfornøyd.)

 

 

Så framover blir dette mest en blogg for å oppdatere min kjære mor (og alle andre som måtte finne turen interessant), og det er ikke akkurat noen prioritet. For alt jeg vet har jeg ikke internett i det hele tatt på seks uker. Men èn ting vet jeg i hvert fall, og det er at det ikke kommer til å mangle på fotomotiver! Tihi.

 

 

Så, mens jeg er ute på eventyr kan jo dere kose dere med litt bilder!

 

 



Kilde

 

 

Hej då!