monkey love

Hoppsann!

Har hatt et par helt fantastiske dager tilbake på Harnas! Det er så utrolig trist å tenke på at jeg faktisk drar hjem om TO dager!!

Søndagen var bare helt avslappende, vi sov lenge og jeg koste meg inne hos dyrene. Det beste av alt var the seven baboons! Det er de samme seks bavianene som var mine absolutte favoritter i fjor, Coco og Jessie-gruppa, pluss Roger. De har blitt så utrolig store nå, derfor er det mange som er veldig skeptiske til å gå inn til dem. Men endelig fikk jeg sjansen på søndag, med Herman og de av oss som hadde lyst. Og det var så utrolig herlig! Gud som jeg har savnet dem, det er det beste jeg har gjort på Harnas så langt i år. Jeg bare satt og slappet av i evigheter mens de "groomet" meg, og jeg gjorde det samme tilbake. De er bare så skjønne vesener. Unntatt når de er sinte, da er de bare skumle. Men ingen blåmerker/bavianbitt enda! Jeg ble ikke engang bæsjet eller tisset på, det må jo være et mirakel!


Et lite (ehem) bildedryss:

Hjertehjertehjertehjerte!
 

Dette er Izzypoo (han fikk det navnet fordi han poos easily), en liten vervetape som er ganske så søt!
 

Vervet french kiss er alltid like deilig.
 

Sjekk det nuppine fjeset! Vel, han er ikke akkurat så uskyldig som han ser ut.
 

Dette er altså slik du ser ut etter en god dose med vervet grooming!
 

Oooog, dette er Abu! En liten ramp av en bavian som løper fritt rundt og skaper kaos.


Vi var også en fin ruslerunde inne hos de fire gepardene på søndag, noe som alltid er like kos. Nå håper jeg bare at jeg får gjort cheetah walk før jeg drar hjem!



Snakker om cheetahs.... I dag var jeg med på skolen, Cheeky Cheetahs! Det var... intenst tror jeg er det rette ordet her. De var veldig søte (særlig de små, sjenerte jentene), men alle tolv skulle helst dra deg i hver sin retning, samtidig. Og det eneste de kan er bushmanspråket og et par engelske ord, så det var ikke alltid like lett å forstå hva de ville. Og de har ekstremt mye energi! Vi dreiv med ansiktsmaling, lekte ute i skolegården, sang sanger og danset (vi lærte dem hode, skulder, kne og tå), klippet og limte litt og fargela. Veldig morsomt :-) 

 

Senere i dag var jeg så heldig å få være med på three baboons walk! Med Elvis, Lloyd og Janni. Baboon walk er jo alltid morsomt!!

Og ja, Tonje - dette er Elvis og Lloyd!!!!!!!!!!! De er så store, ææææh!!! (Lloyd er hun til venstre, med den utstående navlen.)
 

Svææær Elvis!
 

Så ja, dagene her er i hvert fall supre! Nå skal jeg bare nyte de to siste fulle dagene jeg har igjen, og håpe at jeg får vært med på så mye forskjellig som mulig. 

I mens kan dere kose dere med et par bilder av denne lille søtnosen!




Namib desert

Halloen!

Nå er uka på Vergenoeg over, og fire av oss seks jentene skal tilbake til Harnas i morgen. Det har vært en utrolig spennende og morsom uke, og vi har fått vært med på så mye gøy! 

De siste par dagene fikk vi se en del av ørkenen som ligner på det vi (i hvert fall jeg) forbinder med ordet ørken, nemlig sand og sanddyner. Tirsdag morgen dro vi til Swakopmund, en by en time eller to unna Vergenoeg, for å tilbringe dagen "at the dunes". 
 



Og det var akkurat sånn du ser på TV og forskjellige naturprogram, rett og slett bare kilometervis med små "fjell" av sand. Veldig vakkert!
 

Vi startet dagen med sandboarding, kjempemoro! Og jeg hadde det nyeste, lengste og glatteste brettet, wohey. Men veldig slitsomt også, å gå heeelt opp igjen på toppen av sanddynene. 
 

Vi visste ikke hva som var planen etterpå, men vi hadde absolutt ikke forventet det Pattrick hadde planlagt for oss! Han kjørte et godt stykke innover i ørkenen, stoppet bilen og ba oss ta med vann og kamera. Deretter tegnet han et kart i sanden, og fortalte oss at ut i fra dette skulle vi innen solnedgang finne veien ut igjen fra ørkenen og til havet. Alene. 

Vårt fabelaktige kart!

Og vi satte i gang, karret oss over den første høye sanddynen (som alene var nok trening for en hel dag), og ble møtt av et hav av sand. Uendelig med ørken i alle retninger! Det føltes akkurat som på film der mennesker strever seg gjennom en never ending ørken mens de kjemper for å overleve, haha. Vi ble rett og slett etterlatt i ørkenen.

Ørken så langt øyet kan se!
 

Det var i hvert fall utrolig morsomt, og flere sanddyner som var ganske krevende. Men mest av alt vare det bare veldig nydelig! Og for meg som savner å gå lange turer i skogen var jo dette det nest beste jeg kunne gjort ;-)
 

Vi fulgte sola og gikk i noen timer før vi til slutt fant havet og veien, dog et veldig godt stykke ute av kurs. Men vi klarte det nå! Etter det bar det til et steak house og en bedre middag, der vi satt og spiste møkkete, udusja og med sand steder på kroppen vi ikke engang visste fantes. 


Natta tilbragte vi side om side ved sanddynene, mens vi sovnet til en helt fantastisk stjernehimmel. Det er så mange stjerner her at det går ikke an å forestille seg! 

Formiddagen ble brukt til fallskjermhopping (wihiiiiiii), og på ettermiddagen var det tid for quad biking!


Utrolig morsomt!!! Hvert fall når jeg fikk bruke instruktørens firhjuling, siden min var ødelagt og neste ikke ville kjøre opp noen bakker (det var som å kjøre bil på vinteren i Norge, du må gasse akkurat nok for ikke å stå å spinne), og Pattrick måtte ut og dytte meg opp flere ganger. Så den jeg fikk bruke var dobbelt så kraftig som de andres, wohey! Vi bare suste i full fart opp bratte, høye sanddyner og sladdet rundt, og det var flere ganger jeg kjørte så fort ned igjen at det faktisk gjorde litt vondt å nå bunnen. Og det var også en kjempefin måte å se ørkenen på. I går fant jeg altså endelig min indre råneberte! Noe som var på tide når man tenker på at jeg kommer fra Toten og Raufoss med masse superkule rånere. Får slå meg sammen med noen av dem!


Vi spiste også på dette søte stedet av en restaurant, skulle ønske den var i Gjøvik! Og veldig god mat :-)
 

Et lite gladbilde til slutt!
 

Det har altså vært en utrolig fin og fartsfylt uke, og jeg har fått gjort så mye moro jeg aldri hadde hatt sjansen til ellers! Men selv om jeg kommer til å savne det veldig (for ikke å nevne varme rom og dusjer), er jeg veldig, veldig klar for å komme tilbake til Harnas og alle dyrene nå. Ikke minst Herman!

Kvelden og natten tilbringes på et lite hostel, Cardboard Box, sammen med fire andre søte jenter, før vi reiser tilbake til Harnas i morgen.

Forhåpentligvis virker internettet der, så snakkes vi senere i uka!




OMFG!!!

Gjett hva jeg har gjort i dag!!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

SKYDIVING! 

Fyyyyyyy så moro det var!!!! Det er den mest fantastiske følelsen noensinne! Når vi velter ut av flyet, du stuper, snurrer opp ned og rundt og på hodet og alt er bare helt kaos, før du bare ligger og svever i fritt fall i lufta 3500 meter over et nydelig landskap med ørken, sanddyner og havet. (I 200 og noe km/t, bare sånn by the way.) Skulle ønske det varte for evig!!

Det var faktisk ikke skummelt i det hele tatt, jeg var ikke det minste nervøs mens vi satt nesten en halvtime i flyet. Jeg var så forberedt på å freake ut! Det var bare morsomt, steder på flyet var teipet med duckt tape, og plutselig dro de fram en skrutrekker og begynte å stramme løse skruer! Haha. Og utsikten var jo helt fantastisk. 

 

Anbefales!!




meerkat manor

 

 




be-a-uuutiful

Hei og hopp!

De to siste dagene på Vergenoeg har vært helt fantastiske! Vi har sovet ute under åpen himmel og sett masse av ørkenen.

 

 Slik ser det forresten ut her på Vergenoeg, dette er slottet vi bor i. 
 

De siste dagene har vi for det meste bare kjørt rundt i nærområdet og sett hvordan det ser ut her, og gjort så vidt litt farmwork. Men i går, lørdag, kjørte vi til et sted et par timer unna for å lete etter ørkenelefanter!

Og jammen fant vi de ikke også :-)
 

Disse holdt til i et tørt elveleie, og vi satt rundt 150m unna og så på de ei god stund. Det er så fascinerende å se hvordan hele samspillet i flokken fungerer, og hvordan de passer på de små. Og hvordan de små leker og løper rundt sammen, akkurat som femåringer ville gjort. 

Etter det var det tid for å finne et sted å campe, så vi kjørte et lite stykke i elveleiet til vi fant et passende sted. 

Enda en nydelig solnedgang, som alltid. 
 

Etter det bare koste vi oss med deilig grillmat rundt bålet, og skravlet og lo masse før vi sovnet til lyden av Pattricks snorking ;-) 
 

Da vi våknet så vi forresten elefantspor og fersk elefantbæsj ca 30 meter unna der vi sov, så flokken vi satt og så på hadde visst fulgt etter oss. Spennende! Skulle ønske jeg våknet så jeg kunne ha ligget og sett på dem. 

Det var hvert fall en kjempefin kveld og natt, skulle ønske jeg kunne campe slik mye oftere. Det er noe helt eget i å sitte på huk på do i bushen mens en vill bavian sitter og kikker på deg fra fjellsiden! Only in Africa.

Dagen i dag startet ved soloppgang, med en lat morgen og god frokost før vi kjørte videre ganske lenge i det samme elveleiet. Jeg ble så overrasket over hvor grønt og frodig det er der, siden vi faktisk er i en ørken. Og det attpåtil er vinter her!

Landskapet er er helt utrolig fint og interessant, det består av masse små fjell og topper slik som dette. Kunne kjørt rundt og bare sett på landskapet her for alltid. Lurer så på hvordan de har blitt lagd, de er så annerledes fra våre fjell hjemme i Norge. Dette er forresten steindelen av Namibørkenen. En tredjedel av den består også av kun sand og sanddyner opp til 300 meters høyde! Verdens høyeste sanddyner, for å være helt korrekt. 

(Prøv å klatre et lite, steinete "fjell" i flippfloppere. Never again!)
 

Ville du trodd på meg om jeg fortalte at dette bildet er tatt i verdens eldste - og tørreste - ørken? Haha, ikke jeg heller. Men det er nå i hvert fall det.

Så var det tid for litt fjellklatring! Vi dro til Spitzkoppe (fjellet og området som er i filmen 10 000 B.C., om noen har sett den), fant et sted å spise lunsj før vi begynte turen opp. 
 

Dette ble det utkårede, vesle fjellet!

Og fy søren, jammen var det skummelt! Og moro, og slitsomt! Som dere ser er hele fjellet  (eller, fjell og fjell, fru Blom), bare rundt og glatt. Ingen steder å holde seg fast i eller ta seg for, bare oppover. Bratt. Det var bare om å gjøre og gå så fort som mulig oppover, rett og slett. Det var ikke alle steder det hadde vært så lett å starte på igjen om man stoppet. I tillegg fikk jeg sykt melkesyre og spaghettibein i starten, og da er det vanskelig å prøve å løpe oppover på både to og fire. Pattrick har heller aldri gått opp her selv, så ingen av oss visste hva vi gikk til. Men han improviserte, og det endte nå bra!

Det var i hvert fall flere steder jeg var ganske skeptisk. Jeg har aldri hatt høydeskrekk, men i dag var det nesten så jeg fikk det! Om vi hadde sklidd så hadde det bare vært å rulle ned helt til bunnen. Grøss.


Se på dette her, da! Det går jo rett oppover! Greier ikke å skjønne hvordan det går an å gå på noe slikt! Og hvordan noen faktisk finner ut at her fikk jeg lyst til å prøve å gå, selv om fjellveggen ser ut til å ha en vinkel på 90 grader. Også tar jeg med meg seks unge jenter som aldri har drevet med fjellklatring før, så ser vi hvordan det går. Det høres smart ut. Dette blir gøy. Helt fantastisk. Og så fantastisk glad jeg er for at noen mennesker tenker slik.
 

Her ser man Spitzkoppe i bakgrunnen. Vi gikk opp den bratte skråningen til venstre i bildet!
 

Heldigvis var det flere steder vi kunne stoppe og ta puste- og bildepauser. For det var mer enn nok å ta bilder av, for å si det sånn!
 

Okei, så ser det kanskje ikke så bratt ut her, men jeg lover at det var det! Superbratt. Og superskummelt. Og det var mye brattere ned på sidene enn man ser på bildet også, tenk. (Og dette er åpenbart ikke av de bratteste partiene, for der hadde jeg aldri i verden turt å ta bilder.)
 

Men pent var det! Herregud, så pent. 
 

Typisk meg å bli hengende langt etter fordi jeg tar så mange bilder... Og det gjorde det ekstra skummelt, når alle var oppe og ventet på at jeg skulle løpe opp det bratteste partiet helt aleine. Håper ikke jeg var den eneste som var så redd, haha! Det var kun fordi at om jeg hadde sklidd så er jeg sikker på at det ville gått galt. 
 

Helt fantastisk utsikt :-)
 

Det var i hvert fall en utrolig følelse når vi endelig kom opp. Tror jeg bare fikk et gigantisk endorfin-kick av det hele og hvor nydelig det var, jeg var helt i hundre.   

For noe så vakkert tror jeg aldri jeg har sett. Utsikten over savannen (og hele Namibia føltes det ut som), Spitzkoppe og alle de rare formasjonene og fasongene til fjellet vi stod på. Disse bildene yter ikke stedet rettferdighet at all. Jeg tok over 700 bilder i dag, og jeg synes ikke et eneste ett klarer å beskrive hvordan det var og hvordan jeg følte det. I tillegg synes jeg for skams skyld ikke at jeg kunne laste opp et bilde fra hver eneste vinkel av utsikten, slik som jeg egentlig ville. Haha :-)
 

Pattrick, som driver Vergenoeg-prosjektet. En så innmari kul og morsom mann. Og veldig ålreit. Og veldig, veldig flink!


Til slutt endte vi den lille gå-/klatreturen med å se nok en nydelig solnedgang fra toppen av fjellet. 


Jeg må nå innrømme at jeg var ganske nervøs for turen ned igjen, men det gikk fort og veldig fint. Musemuseskritt og litt rumpeskliing var det som skulle til! 

Så ja, dagen i dag har vært en av de beste jeg har hatt, tror jeg! En litt slik pushe grenser-dag, og definitivt en dag der jeg har opplved og sett ting jeg aldri ville hatt sjansen til hjemme, og som aldri vil skje igjen. Jeg er så heldig som får oppleve så mye! Synes jeg har sett ganske mye av verden, jeg, til bare å være 20 år. Og mer skal det definitivt bli :-)

 

Love my life!!




Naua Naua, Etosha

Hallo i luken! 

Nå har jeg etter en herlig uke i Etosha rettet snuten mot Vergenoeg og Namibørkenen! 

Uka i Etosha var som sagt veldig fin, og utrolig luksus! Om noen som leser dette har vært på Harnas, så skjønner dere hva jeg snakker om... Vi bodde på en helt nydelig lodge, kalde utedusjer og -doer var byttet ut med varme (!!!) dusjer på rommene, treretters middag hver kveld (der du ikke trenger å kjempe med nebb og klør for mer mat hver gang de roper "seconds"), det fineste rommet jeg noen gang har sovet på (for ikke å nevne at temperaturen på rommet faktisk var høyere enn det den er utendørs om natta), super service, fantastisk utsikt fra balkongen vår over et vannhull med masse antiloper ruslende... The list goes on. Rett og slett en ferie, altså. 

I løpet av uka har vi kjørt veldig mye rundt, lært om antiloper og andre dyr, lært om spor, vært på safari, bedrevet litt farm work, reddet en to uker gammel foreldreløs bavian, funnet en lemlestet oryx-baby (som, heldigvis for den, ble avlivet), hatt game count, besøkt en lokal bonde og lært mye om begge sidene av conservation (hva er det norske ordet...?), vært syke i tur og orden osvosv. Det har rett og slett vært en opplevelsesrik og deilig uke. Og nå ser jeg fram til noe jeg tror blir en utrolig morsom og actionfylt uke i ørkenen! Vi bor på et slott (ikke like fint som Naua Naua lodge, men det skal litt til å toppe det), fortsatt med varme dusjer, egen do inne og til og med en dobbeltseng hver. Herrrlich.  

Bare for å gi et lite inntrykk av hvor pent det var der:  

(Sjekk utsikten med vannhullet i bakgrunnen)
 

Vår egen private balkong! Deilig å våkne om morgenen og sitte her ute i pysjen og se sola stige høyere og høyere opp på himmelen. 
 

Vår fantastiske sjåfør (HERMAN som jeg har savnet i over et år nå) og livvakten hans
 

Vi så mange fine solnedganger og -oppganger
 

Vi rengjorde en gedigen cheetah enclosure mens en av de fem ville gepardene fortsatt lusket rundt på oss. Fordi den ville visst ikke lukkes inne i mellomtiden. Og nei, disse bildene er selvsagt ikke tatt da, for da var jeg opptatt med å holde vakt med en svær stokk. 
 

Vi var på leopardjakt! Dette høres veldig fælt ut, særlig siden jeg er en volunteer på et dyrereservat, men det var for å være med bonden og se hvordan dette foregår.
 

Det er forferdelig trist hvor vanskelig bøndene i Namibia (og Afrika generelt kan jeg tenke meg) har det. Regjeringen jobber så i mot de, og dyrene, at det er helt ubegripelig. For eksempel, han er nabo med Etosha nasjonalpark, og det er et hull i gjerdet hvor bl.a. løver, leoparder, geparder osv kommer gjennom og dreper kuene hans (for ikke å snakke om at de kan være en stor fare for han og familien). Problemet er at dette gjerdet tilhører regjeringen, så han har ikke lov til å reparere det. Enda han for evigheter siden klarte å raise (ææh, hva er det norske ordet) en hel haug med penger, slik at de kunne reparere gjerdet, har dette enda ikke skjedd. I stedet bruker de penger på såkalte "elefanthviskere" (beklager, men hva faen!?), som kun oppnpådde å nesten bli trampet i hjel. Apropos, elefanter har kommet og gjort massive skader på gjerdene hans, vannsystemet til både han og kyrene, og hele eiendommen hans generelt for flere hundre tusen. Han ringte en dyrevernsorganisasjon og sa at om de ikke kommer og henter disse tre elefantene, så skyter jeg de. Noe som selvsagt er ulovlig. Fem timer gikk, ingenting skjedde, han ringte opp igjen, fortsatt ingenting som skjedde. Han ringte så og sa at han har skutt sin første elefant (for hva skal han gjøre?) Det tok dem ti minutter å komme og arrestere ham. Han har vært i fengsel 26 ganger, om jeg husker riktig. Om løver kommer inn på gården hans tar det opp til tre måneder for han å få lisens til å flytte den løven og slippe den ut igjen et annet sted. Innen den tid har den tatt livet av alt som lever på den gården. I løpet av ti år har han drept 96, NITTISEKS, løver, og Namibia er det landet i Afrika med det raskest synkende tallet på løver. Dette er bare et par eksempler denne bonden hadde å komme med. Og han er en dyreelsker han også, han er jo bonde, han jobber med dyr hver dag! Han har absolutt ikke lyst til å gjøre det! Men han taper tre millioner (norske kroner) hvert år på grunn av rovdyr som kommer seg inn på gården hans. Han har ikke noe annet valg enn å skyte de. Det er slik realiteten er. Sorry, men det hele er bare så frustrerende, særlig hvordan regjeringen bare snur det blinde øyet til. Han forandret synet til alle oss som hørte på, inkludert Herman.  

Derfor fikk vi lov til å være med når han skulle jakte en leopard som drepte flere av kyrene hans mens vi var på Naua Naua (i tillegg til de to løvene som forsynte seg godt samme natta). Vi fikk i det minste overtalt ham til å sette opp en felle også, slik at vi kunne ta den og slippe den fri et annet sted. Vi campet et annet sted, vet et vannhull, og han sa at om han fikk muligheten, ville han skyte den. Det hele var veldig spennende, jeg sov kjempegodt og våknet av at Herman hvisket "the leopard is here". Den var tjue meter unna oss, men siden to voksne karer med hvert sitt våpen satt vakt, sovnet jeg ganske fort igjen. De klarte ikke å skyte leoparden den natta (heldigvis for oss, for det hadde ikke vært morsomt å se), og bonden kjørte videre klokken ett på natta for å prøve å finne de to løvene. Stakkars mann. Men det var hvert fall utrolig kult å være med på!

Vi var også en dag på safari i Etosha nasjonalpark, der vi så både bl.a. løve, elefanter, giraffer, zebraer og en hel haug med antiloper. 

Dette var det nærmeste vi kom en løve, haha. Men den var i det minste der! 
 

Og sist, men ikke minst - vi har vært med Herman hele dagen, hver dag i ei hel uke!! Og fått fem klemmer daglig, selvsagt :-)


Det har i hvert fall vært en kjempefin uke jeg er glad jeg ble med på :-) Ble også bedre kjent med fire kjempesøte jenter!

Nå gleder jeg meg til å se hva verdens eldste ørken har å by på!




Harnas VolunTourist

Heihei!

Bare et lite livstegn fra meg. Her på Harnas er alt strålende, selvfølgelig! Så langt har dagene bestått av mye food prep, og jeg er samme gruppe som i fjor, Snoobab!

Veldig mye har forandret seg her, småting som at vi spiser frokost og lunsj i Volunteer Villagen i stedet for "at the Lapa", det er noen nye tradisjoner som at de som reiser kjøper gaver (som regel mat og godteri) og sender med tilbake til de som er igjen, og at hver uke finner de på en stor spøk for newbiesene som kommer. Det er også mange innhegninger som har blitt fjernet og forandret seg, og bare masse småting om hvordan hele gården blir drevet. Men det er fortsatt samme Harnas :-)

Dyrene til Snoobab har også forandret seg, vi har ikke lenger bavianene (snufs) og vervetapene, men alle kattene, musene og rottene, marekattene, gjessene, Audrey den blinde vervetapen, eselet Millah, strutsene og tre ville ørkengauper (caracals) et godt stykke unna. Hvis jeg husker alle. Så vår gruppe har egentlig nesten bare kjedelige dyr, men til gjengjeld er vi alltid ferdig først og får da masse fritid til å være med dyrene eller hjelpe andre grupper med å mate andre dyr. Noe som er godt, for i fjor var vi alltid ferdig sist!

I dag er første dagen jeg ikke gjør food prep, og jeg har vært på baby caracal walk i stedet. Noe som var moro, men også veldig skummelt fordi de forsvinner for deg. Plutselig tok en av i full fart et par hundre meter over gresset og rett inn i bushen, men heldigvis fant vi den igjen. Mini heart attack right there! 

Jeg koser meg i hvert fall kjempemasse! Alle newbiesene er veldig morsomme og koselige, og vi og de fleste andre sitter rundt bålet til langt på natt hver kveld (der langt på natt betyr seinest 22.30) 

Noe som minner meg på:  

Hvis du løper i mørket uten lommelykt er det stor sjanse for at du ender opp slik :-) I Namibia angriper tornene deg overalt du går.
 

Meg og Atheno, en gepard "tenåring" på ca ett år.
 

Et lite big cat-bildedryss!

 

I morgen reiser jeg til en uke til Etosha på en slags safari-research-tur, deretter drar jeg rett til Vergenoeg for å ha en uke i Namibørkenen! Det kommer til å bli så utrolig spennende, jeg gleder meg masse til å se mer av Namibia. Men det er også veldig trist, siden det betyr at jeg får kun to uker her på Harnas gård og med nærkontakt med alle dyrene. Men jeg klarte ikke å si nei, og siden jeg har vært her seks uker før så blir det gøy å oppleve mer.  

Jeg har ikke internett i Etosha, men jeg tror jeg har det i Vergenoeg. Så kanskje dere hører fra meg om litt over en uke! Her står i hvert fall alt kjempebra til, håper alle hjemme har det like fint!




tomorrow I'll be in Africa!!

Hei og hopp!

Beklager at det har vært litt stille på denne fronten, jeg har bare vært veldig opptatt med å ha sommerferie, rett og slett. Regner med at ingen sitter inne i ferien og leser blogger, uansett ;-)

Jeg har fortsatt masse bilder fra Roma jeg har lyst til å vise dere, men det får vi ta til høsten. Haha!

Et lite bildedryss (Rockydryss) fra en overnatting på hytta med verdens beste gutter. Rocky fikk seg til og med kjæreste! En fin frøken ved navn Daisy.

Tilbake til overskriften - i dag reiser jeg til Afrika! Endeliiiig, tilbake til mitt kjære Harnas  I fire hele uker! (Som egentlig er alt for lite.) 

Derfor kan det bli ei god stund til det skjer noe her inne, men skal prøve å blogge litt fra hverdagen min i Namibia, slik som i fjor. Men i fjor klarte jeg seks innlegg på seks uker, så ikke ha så høye forhåpninger :-)

Forskjellen i år er at jeg reiser helt alene, noe som blir veldig trist (TONJE DU SKULLE VÆRT MED!!!) og også veldig spennende. Da er det jo veldig lett å bli kjent med nye folk! Jeg lander i hvert fall Namibia i morgen klokken to, sover en natt på et hostel, før vi drar ut til Harnas gård på fredag morgen. 

Åh, hver gang jeg tenker på at om to dager er jeg på Harnas, kiler det i magen som om jeg kjører i en superbratt bakke i en berg- og dalbane! Hihi. Kan ikke tro at jeg virkelig skal tilbake!! Tilbake til å sove i en hytte på savannen, våkne til løvebrøl, kalde dusjer et par ganger i uka, skitt og møkk og hardt arbeid, bavianene, gepardene, det å få jobbe tett med afrikanske dyr hver eneste dag. Å føle at du gjør en forskjell. Jeg er så utrolig heldig!

Nå må jeg pakke ferdig! Så snakkes vi (forhåpentligvis) i Afrika. 
Nyt resten av sommeren!




when in Rome







































 









































reorganizing





 

Rakk nok ikke å legge ut noen bilder fra Roma i dag, men jeg hadde heller ikke trodd det. Så treig som jeg er, har ikke engang begynt å pakke om kofferten min... Skal i stedet prøve å legge ut noen den uka jeg har hjemme mellom Tyrkia og Namibia! 

 

Turen har i hvert fall vært superfin, Roma er en veldig spennende by. Vil helt klart tilbake!

 

 

Nå må jeg starte å omorganisere kofferten min her, ut med lange skjørt og søte bluser og inn med bikinier og slaskete singletter som er behagelige å bruke ute på byen i varmen. Reiser om fire timer, hurra!

 

 

Takk for alle fine ord dere legger igjen :-)




buongiorno

Heihå!

Hurra for gratis nett hos nabohotellet! Tenkte bare å legge ut et par mobilbilder fra Roma, nå er det siste kvelden vi er her. Roma er VARMT! Tror aldri jeg har svettet så mye før! Jesus. Men det er en helt fantastisk by.

Noe av det vi har gjort i Roma:

 

Sett Petersplassen

 

Ruslet rundt i vakre omgivelser

 

Spist på søte, små fortauskafeer i søte, små smug og gater

 

Spist altfor mye aaaltfor god mat og drukket masse god vin

 

Sett Trevifontenen (og glemt å kaste mynt i, men planlegger å være så wild å dra tilbake til Roma allikevel)

 

Tatt en god del bilder (kremt)

 

Drukket god kaffe

 

Og fått tilhørende melkekaffebart

 

Sett mange spennende ruiner

 

... Og fine kirker

 

Spist hjemmelagd pasta (<3)

 

Hilst på en koselig katt

 

Sett bra ut under inspeksjon på om man ser bra ut (og det var altså ironi)

 

Spist iiiiis

 

Sett Colosseum

 

Vært inne i Colosseum

 

Spist pizza laget på ekte, italiensk vis

 

Blitt møkkete på beina

 

Fortært en farlig god dessert

 

Fått en awesome skille etter veska

 

Awesome veskeskille #2

 

Spist ENDA mer italiensk is!



Dette er bare bilder fra mobilen min altså, og har ikke akkurat tatt så veldig mange av det vi har gjort med den. Men det har i hvert fall vært en super tur!

Skal prøve å rekke å legge ut noen på lørdag, men tviler egentlig på at jeg får tid. Hvis ikke snakkes vi om litt over ei uke! :-)

Nå skal jeg ut og spise min siste italienske middag! (Maten her er så SYKT god!!) Ciao!


ps - digger at bildene blir lasta opp i 400px når man mobilblogger




ciao!!

 

 

I natt drar jeg til Roma!! Iiiiiiih, gleder meg! Skal spise deilig italiensk mat, føle meg fin i søte sommerklær, se steder jeg har hatt lyst til å se hele livet, drikke gode drinker og god vin, fotografere masse, spise så mye italiensk is at jeg sprekker... Bare kose meg, rett og slett.

 

Jeg kommer hjem fra Roma fredag kveld, og da har jeg en dag hjemme til å pakke om før jeg drar en uke til Tyrkia. Det er altså ei stund til dere hører fra meg igjen! Deretter er jeg hjemme ei uke, før jeg drar til - wait for iiiit.... Namibia og HARNAS!! 

 

 

Håper dere ikke glemmer helt av meg i mellomtiden, hehe :-)



Fra Milano i fjor

 

 

Ha en fantastisk sommer, alle sammen 

 

 

ps - tusen takk for alle fine kommentarer på forrige innlegg! Jeg har ikke hatt tid til å kommentere tilbake som jeg pleier, men har lest og setter veldig pris på hver og én fordet!




daydream believer





















Sommer 




how to properly enjoy a warm summer day


















 

 

1. Slice up a watermelon, make ice tea

 

2. Take a blanket out in the sun

 

3. Lie down on the blanket, preferably wearing a floral summer dress and cute shades

 

4. Share the watermelon with your best friend

 

5. Enjoy together

 

6. Repeat




more macro








hits